Sir Tristrem
I was a[t Erceldoune,] [f.281ra]
[Image]
Wiþ Tomas spak y þare;
Þer herd y rede in roune
Who Tristrem gat & bare,
Who was
king wiþ croun[5]
& who him forsterd ȝare
& who was bold baroun,
As þair elders ware,
Bi ȝere,
Tomas
telles in toun[10]
Þis auentours as þai ware.
¶ Þis semly somers day,
In winter it is nouȝt sen
Þis greues wexen al gray
Þat in her
time were grene.[15]
So dos þis world, y say,
Y wis & nouȝt at wene,
Þe gode ben al oway
Þat our elders haue bene
To
abide;[20]
Of a kniȝt is þat y mene,
His name it sprong wel wide.
¶ Wald Morgan þole no wrong
Þei Morgan lord wes;
He brak his
castels strong,[25]
His bold borwes he ches,
His men he slouȝ among
& reped him mani a res.
Þe wer lasted so long
Til Morgan
asked pes[30]
Þurth pine.
For soþe, wiþouten les,
His liif he wende to tine.
Þus þe batayl it bigan - [f.281rb]
[Image]
Witeþ wele
it was so -[35]
Bitvene þe douk Morgan
& Rouland þat was þro,
Þat neuer þai no lan
Þe pouer to wirche wo.
Þai spilden
mani a man[40]
Bitven hem seluen to
In prise.
Þat on was douk Morgan,
Þat oþer Roulandrise.
¶ Þe
kniȝtes þat were wise,[45]
A forward fast þai bond
Þat ich a man schul ioien his
& seuen ȝer to stond;
Þe douke & Roulandriis
Þerto þai
bed her hond[50]
To heiȝe & holden priis
& foren til Jnglond
To lende;
Markes king þai fond
Wiþ kniȝtes
mani & hende.[55]
¶ To Marke þe king þai went
Wiþ kniȝtes proude in pres
& teld him to þende
His auentours as it wes.
He preyd
hem as his frende[60]
To duelle wiþ him in pes.
Þe kniȝtes, þai were hende
& dede wiþouten les
In lede;
A turnament
þai ches[65]
Wiþ kniȝtes stiþe on stede.
¶ Glad a man was he,
Þe turnament dede crie
Þat maidens miȝt him se
& ouer
þe walles to lye.[70]
Þai asked who was fre
To win þe maistrie,
Þai seyd þat best was he,
Þe child of Ermonie,
In
tour.[75]
Forþi chosen was he
To maiden Blauncheflour.
¶ Þe maiden of heiȝe kinne [f.281va]
[Image]
Sche cald hir maisters þre
.... ....
.... ....[80]
.... .... .... ....
Bot ȝiue it be þurth ginne,
A selly man is he;
Þurth min hert wiþinne
Ywounded
haþ he me[85]
So sone;
Of bale bot he me blinne
Mine liif days ben al done.
¶ He was gode & hende,
Stalworþ,
wise & wiȝt,[90]
Into þis londes ende
Y not non better kniȝt,
Trewer non to frende,
& Roulandriis he hiȝt.
To batayl
gan he wende,[95]
Was wounded in þat fiȝt
Ful felle.’
Blauncheflour þe briȝt,
Þe tale þan herd sche telle,
¶ Sche
seyd ‘wayleway!’[100]
When hye herd it was so;
To hir maistresse sche gan say
Þat hye was boun to go
To þe kniȝt þer he lay;
Sche
swouned & hir was wo.[105]
So comfort he þat may,
A knaue child gat þai tvo,
So dere;
& seþþen men cleped him so:
Tristrem þe
trewe fere.[110]
¶ Þe trewes þat þai hadde tan
& stabled in her þouȝt
Þan brak þe douk Morgan,
He no wald held it nouȝt.
Rohand
trewe so stan[115]
A letter he þer wrouȝt
& sent to Rouland onan,
As man of socour souȝt
In kare
To help
what he mouȝt,[120]
Or lesen al þat þer ware.
¶ Roulandriis in tene
Tok leue at Markes king
.... .... .... .... [f.281vb]
[Image]
.... ....
.... ....[125]
.... .... .... ....
.... .... .... ....
.... .... .... ....
.... {Twelve lines lost where miniature cut
out}
.... ....
.... ....[130]
.... .... .... ....
.... .... .... ....
¶ .... .... ....
.... .... .... ....
.... ....
.... ....[135]
Or þou wilt wende wiþ me.’
‘Mi duelling is hir ille,
Bihold & tow may se.
Mi rede is taken þertille
Þat fare y
wille wiþ þe[140]
& finde
Þi fair folk & þi fre
O lond þer is þi kinde.’
¶ Þai busked & maked hem boun,
Nas þer no
leng abade;[145]
Þai lefted gomfainoun,
& out of hauen þai rade
Til þai com til a toun,
A castel Rohant had made.
Her sailes
þai leten doun,[150]
& kniȝt ouer bord þai strade
Al cladde.
Þe kniȝtes þat wer fade,
Þai dede as Rohand bade.
¶ Rohand
riȝt he radde[155]
‘Þis maiden schal ben oure,
Roulandriis to wedde,
Atweld in castel tour,
To bring hir to his bedde
Þat
briȝtest is in bour.[160]
Nas neuer non fairer fedde
Þan maiden Blauncheflour
Al bliþe.’
After þat michel anour
Parting com
þer swiþe.[165]
¶ In hird nas nouȝt to hele
Þat Morgan telles in toun,
Mekeliche he gan mele [f.282ra]
[Image]
Among his men to roun;
He bad his
kniȝtes lele[170]
Com to his somoun
Wiþ hors & wepenes fele
& rered gomfaynoun,
Þat bold.
He rode so
king wiþ croun[175]
(¶) To win al þat he wold.[()]
Of folk þe feld was brade
Þer Morgan men gan bide;
Þo Rouland to hem rade,
Oȝain him
gun þai ride;[180]
Swiche meting nas neuer made
Wiþ sorwe on ich a side.
Þerof was Rouland glade,
Ful fast he feld her pride.
Wiþ
paine[185]
Morgan scaped þat tide
Þat he nas nouȝt slain.
¶ Morganes folk cam newe
Of Roulandriis þe gode,
On helmes
gun þai hewe,[190]
Þurth brinies brast þe blod;
Sone to deþ þer drewe
Mani a frely fode.
Of Rouland was to rewe,
To grounde
when he ȝode,[195]
Þat bold.
His sone him after stode
& dere his deþ he sold.
¶ Rewþe mow ȝe here
Of
Roulandriis þe kniȝt:[200]
Þre hundred he slouȝ þere
Wiþ his swerd briȝt,
Of al þo þat þer were
Miȝt non him felle in fiȝt,
Bot on wiþ
tresoun þere[205]
Þurth þe bodi him piȝt.
Wiþ gile
To deþ he him diȝt -
Allas þat ich while!
¶ His
hors o feld him bare[210]
Alle ded hom in his way;
Gret wonder hadde he þouȝt þare [f.282rb]
[Image]
Þat folk of ferly play.
Þe tiding com wiþ care
To
Blauncheflour þat may.[215]
For hir me reweþ sare,
On child-bed þer sche lay;
Was born
Of hir Tristrem þat day,
Ac hye no
bade nouȝt þat morn.[220]
¶ A ring of riche hewe
Þan hadde þat leuedi fre,
Sche toke it Rohand trewe,
Hir sone sche bad it be
‘Mi broþer
wele it knewe,[225]
Mi fader ȝaf it me;
King Markes may rewe
Þe ring þan he it se
And moun.
As Rouland
loued þe,[230]
Þou kepe it to his sone.’
¶ Þe folk stode vnfain
Bifor þat leuedi fre
‘Rouland, mi lord, is slain,
He spekeþ
no more wiþ me.’ [235]
[
spekeþ: þ is superscript.]
Þat leuedi, nouȝt to lain,
For soþe ded is sche.
Who may be ogain?
As God wil it schal be.
Vnbliþe,[240]
Sorwe it was to se,
Þat leuedi swelted swiþe.
¶ Geten & born was so
Þe child, was fair & white.
Nas neuer
Rohand so wo,[245]
He nist it whom to wite.
To child bed ded he go
His owhen wiif also tite
& seyd he hadde children to,
On hem was
his delite,[250]
Bi crist!
In court men cleped him so:
Þo tram bifor þe trist.
¶ Douk Morgan was bliþe
Þo
Roulandriis was doun;[255]
He sent his sond swiþe [f.282va]
[Image]
& bad al schuld be boun
& to his lores liþe,
Redi to his somoun.
Durst non
oȝain him kiþe[260]
Bot ȝalt him tour & toun
So sone;
No was no king wiþ croun,
So richeliche hadde ydone.
¶ Who
ȝaf broche & beiȝe?[265]
Who bot douke Morgan? [
Morgan: a has been altered
from an o or an e.]
Cruwel was & heiȝe,
Oȝaines him stode no man.
To conseil he calleþ neiȝe
Rohand
trewe so stan[270]
& euer he dede as þe sleiȝe
& held his hert in an,
Þat wise.
It brast þurth blod & ban
ȝif hope no
ware to rise.[275]
Now haþ Rohand in ore
Tristrem & is ful bliþe.
Þe child he set to lore
& lernd him also swiþe;
In bok
while he was þore[280]
He stodieþ euer þat stiþe.
Þo þat bi him wore
Of him weren ful bliþe.
Þat bold,
His craftes
gan he kiþe[285]
Oȝaines hem when he wold.
¶ Fiftene ȝere he gan him fede,
Sir Rohand þe trewe;
He tauȝt him ich a lede
Of ich
maner of glewe[290]
& euerich playing þede,
Old lawes & newe;
On hunting oft he ȝede,
To swiche a lawe he drewe [This line: inserted superscript in
a smaller script, its position marked by
a-b and crosses.]
Al
þus,[295]
More he couþe of veneri
Þan couþe Manerious.
¶ Þer com a schip of Norway
To sir Rohandes hold
Wiþ haukes
white & gray[300]
& panes fair yfold. [f.282vb]
[Image]
Trist(t)rem herd it say,
On his playing he wold
Tventi schilling to lay.
Sir Rohand
him told[305]
& tauȝt;
For hauke siluer he ȝold,
Þe fairest men him rauȝt.
¶ A cheker he fond bi a cheire,
He asked
who wold play.[310]
Þe mariner spac bonair
‘Child, what wiltow lay?’
‘Oȝain an hauke of noble air
Tventi schillinges to say.
Wheþer so
mates oþer fair[315]
Bere hem boþe oway.’
Wiþ wille
Þe mariner swore his faye
‘For soþe ich held þertille.’
¶ Now
boþe her wedde lys,[320]
& play þai biginne;
Ysett he haþ þe long asise
& endred beþ þerinne.
Þe play biginneþ to arise,
Tristem
deleþ atvinne;[325]
He dede als-so þe wise:
He ȝaf has he gan winne
In raf.
Of playe ar he wald blinne
Sex haukes
he ȝat & ȝaf.[330]
¶ Rohand toke leue to ga,
His sones he cleped oway;
Þe fairest hauke he gan ta
Þat Tristrem wan þat day;
Wiþ him he
left ma[335]
Pans for to play.
Þe mariner swore also
Þat pans wold he lay
An stounde.
Tristrem
wan þat day[340]
Of him an hundred pounde.
¶ Tristrem wan þat þer was layd.
A tresoun þer was made:
No lenger þan þe maister seyd,
Of gate nas
þer no bade. [f.283ra]
[Image]
[345]
As þai best sat & pleyd
Out of hauen þai rade
Opon þe se so gray,
Fram þe brimes brade
Gun
flete.[350]
Of lod þai were wel glade
& Tristrem sore wepe.
¶ His maister þan þai fand
A bot & an are.
Hye seyden
‘ȝond is þe land,[355]
& here schaltow to bare.
Chese on aiþer hand
Wheþer þe leuer ware
Sink or stille stand;
Þe child
schal wiþ ous fare[360]
On flod.’
Tristrem wepe ful sare,
Þai louȝ & þouȝt it gode.
¶ Niȝen woukes & mare
Þe mariners
flet on flod,[365]
Til anker hem brast & are
& stormes hem bistode;
Her sorwen & her care
Þai witt þat frely fode;
Þai nisten
hou to fare,[370]
Þe wawes were so wode
Wiþ winde.
O lond þai wold he ȝede,
ȝif þai wist ani to finde.
¶ A lond
þai neiȝed neiȝe,[375]
A forest as it ware,
Wiþ hilles þat were heiȝe
& holtes þat weren hare.
O lond þai sett þat sleiȝe
Wiþ al his
wining ȝare,[380]
Wiþ broche & riche beiȝe,
A lof of brede ȝete mare,
Þat milde.
Weder þai hadde to fare,
A lond þai
left þat childe.[385]
¶ Winde þai had as þai wolde,
A lond bilaft he;
His hert bigan to cold
Þo he no miȝt hem nouȝt se; [f.283rb]
[Image]
To Crist
his bodi he ȝald[390]
Þat don was on þe tre
‘Lord, mi liif me bihold,
In world þou wisse me
At wille;
Astow art
lord so fre,[395]
Þou lete me neuer spille.’
¶ Þo Tomas asked ay
Of Tristrem, trewe fere,
To wite þe riȝt way
Þe styes
for to lere.[400]
Of a prince proude in play
Listneþ, lordinges dere.
Whoso better can say,
His owhen he may here
As
hende.[405]
Of þing þat is him dere
Ich man preise at ende.
¶ In o robe Tristrem was boun
Þat he fram schip hadde brouȝt.
Was of a
blihand broun,[410]
Þe richest þat was wrouȝt,
As Tomas telleþ in toun.
He no wist what he mouȝt,
Bot semly sett him doun
& ete
ay til him gode þouȝt;[415]
Ful sone
Þe forest forþ he souȝt
When he so hadde done.
¶ He toke his lod vnliȝt,
His penis
wiþ him he bare;[420]
Þe hilles were on hiȝt,
He clombe þo holtes hare;
Of o gate he hadde siȝt,
Þat he fond ful ȝare;
Þe paþ he
toke ful riȝt,[425]
To palmers mett he þare
On hand;
He asked hem whennes þai ware,
Þai seyd ‘of Yngland.’
¶ For
drede þai wald him slo,[430]
He temed him to þe king;
He bede hem pens mo,
Aiþer ten schilling [f.283va]
[Image]
ȝif þai wald wiþ him go
& to þe
court him bring.[435]
‘ȝis,‘ þai sworen þo
‘Bi þe lord ouer al þing
Ful sone.’
Ful wel biset his þing,
Þat raþe
haþ his bone.[440]
¶ Þe forest was fair & wide,
Wiþ (wiþ) wilde bestes ysprad.
Þe court was ner biside,
Þe palmers þider him lad.
Tristrem
hunters seiȝe ride,[445]
Les of houndes þai ledde;
Þai token in þat tide
Of fat hertes yfedde
In feld.
In blehand
was he cledde,[450]
Þe hunters him biheld.
Bestes þai brac & bare,
In quarters þai hem wrouȝt,
Martirs as it ware
Þat
husbondmen had bouȝt.[455]
Tristrem þo spac þare
& seyd wonder him þouȝt
‘Ne seiȝe y neuer are
So wilde best ywrouȝt
At wille.
[460]
[
at wille added at the end
of the previous line, its
correct position marked by
a-b and crosses.]
Oþer‘ he seyd ‘y can nouȝt
Or folily ȝe hem spille.’
¶ Vp stode a seriaunt bold
& spac Trist[r]em oȝain
‘We and our
elders old,[465]
Þus þan haue we sain.
Oþer þou hast ous told:
ȝond liþ a best vnflain,
Atire it as þou wold
& we
wil se ful fain[470]
In feld.’
In lede is nouȝt to lain,
Þe hunters him biheld.
¶ Tristrem schare þe brest,
Þe tong sat
next þe pride;[475]
Þe heminges swiþe on est
He schar & layd biside;
Þe breche adoun he þrest, [f.283vb]
[Image]
He ritt & gan to riȝt;
Boldliche
þer nest[480]
Carf he of þat hide
Bidene;
Þe bestes he graiþed þat tide
As mani seþþen has ben.
¶ Þe
spande was þe first brede,[485]
Þe erber diȝt he ȝare,
To þe stifles he ȝede
& euen ato hem schare;
He riȝt al þe rede,
Þe wombe
oway he bare,[490]
Þe noubles he ȝaf to mede.
Þat seiȝen þat þer ware.
Also
Þe rigge he croised mare,
Þe chine he
smot atvo.[495]
¶ Þe forster for his riȝtes
Þe left schulder ȝaf he,
Wiþ hert, liuer & liȝtes
& blod tille his quirre;
Houndes on
hyde he diȝtes,[500]
Alle he lete hem se;
Þe rauen he ȝaue his ȝiftes,
Sat on þe fourched tre,
On rowe;
‘Hunters,
whare be ȝe?[505]
Þe tokening schuld ȝe blowe.’
¶ He tiȝt þe mawe on tinde
& eke þe gargiloun,
Þai blewen þe riȝt kinde
& radde
þe riȝt roun.[510]
Þai wist þe king to finde
& senten forþ to toun
& teld him vnder linde
Þe best hou it was boun
&
brouȝt.[515]
Marke þe king wiþ croun
Seyd þat feir him þouȝt.
¶ Þe tokening when þai blewe,
Þer wondred mani a man,
Þe costom
þai nouȝt knewe,[520]
Forþi fro bord þai ran;
No wist þai nouȝt hou newe [f.284ra]
[Image]
Þai hadde hunters þan.
It is a maner of glewe
To teche
hem þat no can[525]
Swiche þing.
Alle bliþe weren þai þan
Þat ȝede bifor þe king.
Þe king seyd ‘where were þou born?
What
hattou, belamye?’[530]
Tristrem spac biforn
‘Sir, in Hermonie.
Mi fader me haþ forlorn,
Sir Rohand, sikerly
Þe best
blower of horn[535]
& king of venery
For þouȝt.’
Þe lasse ȝaf Mark forþi,
For Rohand he no knewe nouȝt.
¶ Þe
king no seyd no more[540]
Bot wesche & ȝede to mete;
Bred þai pard & schare,
Ynouȝ þai hadde at ete;
Wheþer hem leuer ware
Win or ale
to gete,[545]
Aske & haue it ȝare,
In coupes or hornes grete
Was brouȝt;
Þer while þai wold þai sete;
& risen
when hem gode þouȝt.[550]
¶ An harpour made a lay
Þat Tristrem aresound he.
Þe harpour ȝede oway
‘Who better can lat se.’
‘Bot y þe
mendi may,[555]
Wrong þan wite y þe.’
Þe harpour gan to say
‘Þe maistri ȝiue y þe
Ful sket.’
Bifor þe
kinges kne[560]
Tristrem is cald to set.
¶ Bliþe weren þai alle,
& merkes gun þai minne,
Token leue in þe halle.
Who miȝt þe
child winne?[565]
Mark gan Tristrem calle, [f.284rb]
[Image]
Was comen of riche kinne;
He ȝaf him robe of palle
& pane of riche skinne
Ful
sket;[570]
His chaumber he liþ inne
& harpeþ notes swete.
Now Tristrem lat we þare,
Wiþ Marke he is ful dere.
Rohand
reweþ sare[575]
Þat he no miȝt of him here;
Ouer londes he gan fare
Wiþ sorwe & reweful chere,
Seuen kingriche & mare
Tristrem to
finde þere[580]
& souȝt;
His robes riuen were,
Þerfore no leued he nouȝt.
¶ Nouȝt no semed it so
Rohand, þat
noble kniȝt;[585]
He no wist whider to go,
So was he brouȝt o miȝt;
To swinke men wold him to
For mete & robes riȝt.
Wiþ oþer
werkmen mo[590]
He bileft al niȝt
In land;
Of þe palmers he hadde a siȝt
Þat Tristrem first fand.
¶ His
asking is euer newe[595]
In trauail & in pes.
Þe palmer seyd he him knewe
& wiste wele what he wes
‘His robe is of an hewe,
Blihand
wiþouten les;[600]
His name is Tristrem trewe,
Bifor him scheres þe mes,
Þe king.
Y brouȝt him þer he ches,
He ȝaue me
ten schilling.’[605]
¶ ‘So michel wil y ȝiue þe,‘
Quaþ Rohand ‘wil ȝe ta?
Þe court ȝe lat me se.’
Þe palmers seyd ‘ȝa.’
Bliþe þerof
was he [f.284va]
[Image]
[610]
& redily ȝaf him sa,
Of wel gode mone
Ten schilinges & ma
Of gayn;
Rohand was
ful þra [615]
[
Rohand: MS reads Tristrem.]
Of Tristrem for to frain.
¶ In Tristrem is his delit,
& of him spekeþ he ay.
Þe porter gan him wite
& seyd
‘cherl, go oway,[620]
Oþer y schal þe smite.
What dostow here al day?’
A ring he rauȝt him tite -
Þe porter seyd nouȝt nay -
In
hand.[625]
He was ful wise, y say,
Þat first ȝaue ȝift in land.
¶ Rohand þo tok he
& at þe gate in lete;
Þe ring was
fair to se,[630]
Þe ȝift was wel swete.
Þe huscher bad him fle
‘Cherl, oway wel sket
Or broken þine heued schal be,
& þou
feld vnder fet[635]
To grounde.’
Rohand bad him lete
& help him at þat stounde.
¶ Þe pouer man of mold
Tok forþ
anoþer ring,[640]
Þe huscher he ȝaf þe gold,
It semed to a king;
Formest þo in fold
He lete him in þring;
To Tristrem
trewe in hold[645]
He hete he wold him bring,
& brouȝt;
Tristrem knewe him no þing,
& ferly Rohand þouȝt.
¶ Þei
men Tristrem had sworn,[650]
He no trowed it neuer in lede
Þat Rohand robes were torn,
Þat he wered swiche a wede.
He frained him biforn [f.284vb]
[Image]
‘Child, so
God þe rede,[655]
Hou were þou fram Rohand lorn?
Monestow neuer in lede
Nouȝt lain?’
He kneled better spede
& kist
Rohand ful fain.[660]
¶ ‘Fader, no wretþe þe nouȝt,
Ful welcom er ȝe.
Bi God þat man haþ bouȝt
No þing no knewe y þe;
Wiþ sorwe
þou hast me souȝt,[665]
To wite it wo is me.’
To Mark þe word he brouȝt
‘Wil ȝe mi fader se
Wiþ siȝt?
Graiþed y
wil he be,[670]
& seþþen schewe him as kniȝt.’
¶ Tristrem to Mark it seyd
His auentours as it were,
Hou he wiþ schipmen pleyd,
Of lond hou
þai him bere,[675]
Hou stormes hem bistayd
Til anker hem brast & are.
‘Þai ȝolden me þat y layd
Wiþ al mi wining ȝare
In
hand,[680]
Y clambe þe holtes hare
Til y þine hunters fand.’
¶ A baþ þai brouȝt Rohand inne,
A barbour was redi þare;
Al rowe it
was, his chinne,[685]
His heued was white of hare.
A scarlet wiþ riche skinne
Ybrouȝt him was ful ȝare.
Rohand of noble kinne,
Þat robe
ful fair he bare,[690]
Þat bold;
Who þat had seyn him þare
A prince him miȝt han told.
¶ Fair his tale bigan
Rohand, þei
he com lat;[695]
Tristrem þat honour can
To halle led him þe gate.
Ich man seyd þan [f.285ra]
[Image]
Nas non swiche as þai wate
As was þe
pouer man[700]
Þat þai bete fram þe gat
Wiþ care;
Nas non þat wald him hate,
Bot welcom was he þare.
¶ Water
þai asked swiþe,[705]
Cloþ & bord was drain
Wit mete & drink liþe
& seriaunce þat were bayn
To serue Tristrem swiþe
& sir
Rohand ful fayn;[710]
Whasche when þai wald rise
Þe king ros him oȝain
Þat tide;
In lede is nouȝt to layn,
He sett him
bi his side.[715]
¶ Rohand, þat was þare,
To Mark his tale bigan
‘Wist ȝe what Tristrem ware,
Miche gode ȝe wold him an. [There is an erasure before an.]
ȝour owhen
soster him bare’ -[720]
Þe king liþed him þan -
‘Y nam sibbe him na mare,
Ich auȝt to ben his man,
Sir king.
Knowe it
ȝiue ȝe can,[725]
Sche tauȝt me þis ring
¶ When Roulandriis þe bold,
Douke Morgan gan mete.’
Þe tale when Rohand told,
For sorwe
he gan grete.[730]
Þe king biheld þat old,
Hou his wonges were wete;
To Marke þe ring he ȝold,
He knewe it also sket,
Gan
loke.[735]
He kist Tristrem ful skete
& for his nevou toke.
¶ Þo þai kisten hem alle, [
hem: altered from him.]
Boþe leuedi & kniȝt
&
seriaunce in þe halle[740]
& maidens þat were briȝt.
Tristrem gan Rohand calle [f.285rb]
[Image]
& freined him wiþ siȝt
‘Sir, hou may þis falle?
Hou may y
proue it riȝt[745]
Nouȝt lain?
Tel me for Godes miȝt
Hou was mi fader slayn.’
¶ Rohand told anon
His
auentours al bidene,[750]
Hou þe batayle bigan,
Þe werres hadden yben,
His moder hou hye was tan
& geten hem bitvene.
‘Slawe was
Rouland þan[755]
& ded Blaunche þe schene.
Nauȝt les,
For dout of Morgan kene
Mi sone y seyd þou wes.’
¶
Tristrem, al in heiȝe,[760]
Bifor þe king cam he.
‘Into Ermonie,
Sir, now longeþ me;
Þider fare wil y,
Mi leue y
take of þe[765]
To fiȝt wiþ Morgan in hy,
To sle him oþer he me
Wiþ hand;
Erst schal no man me se
Oȝain in
Jngland.’[770]
Þo was Mark ful wo,
He siȝt sore at þat tide.
‘Tristrem, þi rede þou ta
In Jnglond for to abide.
Morgan is
wick to slo,[775]
Of kniȝtes he haþ gret pride;
Tristrem, þei þou be þro,
Lat mo men wiþ þe ride
On rowe.
Take Rohand
bi þi side,[780]
He wil þine frendes knawe.’
¶ To armes þe king lete crie
Þe folk of al his land
To help Tristrem forþi
He made
kniȝt wiþ his hand.[785]
He dede him han on heye [f.285va]
[Image]
Þe fairest þat he fand,
In place to riden him by,
To don him to vnderstand
So
swiþe.[790]
Sorwe so Tristrem band
Miȝt no man make him bliþe.
¶ No wold he duellen a niȝt,
Þerof nas nouȝt to say.
Ten hundred
þat were wiȝt[795]
Wenten wiþ him oway.
Rohand þe riche kniȝt
Redy was he ay;
To his castel ful riȝt
He sailed
þe seuenday[800]
On rade. [Added at the end of the
previous line, its correct
position marked by
a-b and crosses.]
His maister he gan pay,
His sones kniȝtes he made.
¶ His frendes glad were þai -
No blame
hem noman forþi -[805]
Of his coming, to say,
Al into Ermonie,
Til it was on a day
Morgan was fast by,
Tristrem
bigan to say[810]
‘Wiþ Morgan speke wil y
& spede.
So long idel we ly,
Miself mai do mi nede.’
¶
Tristrem dede as he hiȝt.[815]
He busked & made him ȝare
Hi fiftend som of kniȝt,
Wiþ him ȝede na mare.
To court þai com ful riȝt
As Morgan
his brede schare;[820]
Þai teld þo bi siȝt
Ten kinges sones þai ware
Vnsouȝt.
Heuedes of wild bare
Ichon to
presant brouȝt.[825]
¶ Rohand bigan to sayn,
To his kniȝtes þan seyd he
‘As woman is tviis forlain
Y may say bi me;
ȝif
Tristrem be now sleyn,[830]
Yuel ȝemers er we. [f.285vb]
[Image]
To armes, kniȝt & swayn,
& swiftly ride ȝe
& swiþe;
Til y
Tristrem se[835]
No worþ y neuer bliþe.’
¶ Tristrem speke bigan
‘Sir king, God loke þe
As y þe loue & an
& þou
hast serued to me.’[840]
Þe douke answerd þan
‘Y pray, mi lord so fre,
Wheþer þou blis or ban
Þine owhen mot it be,
Þou
bold.[845]
Þi nedes tel þou me,
Þine erand, what þou wold.’
¶ ‘Amendes! Mi fader is slain,
Mine hirritage Hermonie.’
Þe douke
answerd ogain[850]
‘Certes þi fader þan slouȝ y,
Seþþen þou so hast sayd,
Amendes þer ouȝt to ly.
Þerfore, prout swayn,
So schal y
þe, forþi[855]
Riȝt þan [MS: lines 856-7 copied continuously and
divided by a punctus elevatus
]
Artow comen titly
Fram Marke þi kinsman.
¶ ȝongling, þou schalt abide.
Foles þou
wendest to fand.[860]
Þi fader þi moder gan hide,
In horedom he hir band.
Hou comestow wiþ pride?
Out, traitour, of mi land.’
Tristrem
spac þat tide[865]
‘Þou lext, ich vnderstand
& wot.’
Morgan wiþ his hand
Wiþ a lof Tristrem smot.
¶ On his
brest adoun[870]
Of his nose ran þe blod.
Tristrem swerd was boun,
& ner þe douke he stode.
....
.... .... ....[875]
Wiþ þat was comen to toun
Rohand wiþ help ful gode
& gayn. [f.286ra]
[Image]
Al þat oȝain hem stode
Wiȝtly were
þai slayn.[880]
¶ To prisoun þai gun take
Erl, baroun & kniȝt,
For douke Morgan sake
Mani on dyd doun riȝt.
Schaftes
þai gun schake[885]
& riuen scheldes briȝt,
Crounes þai gun crake
Mani ich wene, apliȝt.
Saunfayl,
Bitvene þe
none & þe niȝt[890]
Last þe batayle.
¶ Þus haþ Tristrem þe swete
Yslawe þe douke Morgan.
No wold he neuer lete
Til mo
castels wer tan;[895]
Tounes þai ȝold him skete
& cites stiþe of stan.
Þe folk fel to his fet,
Aȝaines him stode þer nan
In
land.[900]
He slouȝ his fader ban,
Al bowed to his hand.
¶ Tvo ȝere he sett þat land,
His lawes made he cri.
Al com to
his hand[905]
Almain & Ermonie,
At his wil to stand
Boun & al redy.
Rohand he ȝaf þe wand
& bad
him sitt him bi,[910]
Þat fre.
‘Rohand, lord make y
To held þis lond of me.
¶ Þou & þine sones fiue
Schul held
þis lond of me;[915]
Þer while þou art o liue,
Þine owhen schal it be.
What halt it long to striue?
Mi leue y take at te,
Til Jnglond
wil y riue,[920]
Mark, mi nem, to se
Þat stounde.’ [f.286rb]
[Image]
Now boskes Tristre[m] þe fre
To Jnglond for to founde.
¶ Bliþe
was his bosking[925]
& fair was his schip fare.
Rohand he left king
Ouer al his wining þare. [
þare: þ altered from
ȝ
.]
Schipmen him gun bring
To Jnglond
ful ȝare.[930]
He herd a newe tiding
Þat he herd neuer are
On hand;
Mani man wepen sare
For ransoun
to Yrland.[935]
¶ Marke schuld ȝeld vnhold,
Þei he were king wiþ croun,
Þre hundred pounde of gold
Ich ȝer out of toun,
Of siluer
fair yfold[940]
Þre hundred pounde al boun,
Of mone of a mold,
Þre hundred pounde of latoun
Schuld he;
Þe ferþ
ȝere – a ferly roun -[945]
Þre hundred barnes fre.
¶ Þe truage was com to to
Moraunt, þe noble kniȝt;
Yhold he was so
An eten in
ich a fiȝt.[950]
Þe barnes asked he þo
Als it war londes riȝt. [erasure before riȝt.]
Tristrem gan stoutely go
To lond þat ich niȝt
Of
rade;[955]
Of þe schippe þai hadde a siȝt
Þe day þai dede obade.
¶ Mark was glad & bliþe
Þo he miȝt Tristrem se;
He kist him
fele siþe,[960]
Welcom to him was he.
Marke gan tidinges liþe,
Hou he wan londes fre.
Tristrem seyd þat siþe
‘Wat may
þis gadering be?[965]
Þai grete.’ [f.286va]
[Image]
‘Tristrem, y telle it þe,
A þing is me vnswete.
¶ Þe king of Yrlond,
Tristrem,
ich am his man.[970]
To long ichaue ben hir bond,
Wiþ wrong þe king it wan.
To long it haþ ystond,
On him þe wrong bigan;
Þerto ich
held min hond.’[975]
Tristrem seyd þan
Al stille,
‘Moraunt þat michel can
Schal nouȝt han his wille.’
¶ Marke to
conseyl ȝede [980]
[
Marke: r is superscript.]
& asked rede of þis.
He seyd ‘wiþ wrong dede
Þe raunsoun ytaken is.’
Tristrem seyd ‘y rede
Þat he þe
barnes mis.’[985]
Þo seyd þe king in lede
‘No was it neuer his
Wiþ riȝt.’
Tristrem seyd ‘ywis,
Y wil
defende it as kniȝt.’[990]
¶ Bi al Markes hald
Þe truwage was tan.
Tristrem gan it wiþhald
As prince proude in pan,
Þai
graunted þat Tristrem wald,[995]
Oþer no durst þer nan;
Nis þer non so bald
Ymade of flesche no ban,
No kniȝt.
Now haþ Tristrem ytan[1000]
Oȝain Moraunt to fiȝt.
¶ Tristrem him self ȝede
Moraunt word to bring
& schortliche seyd in lede
‘We no owe þe noþing.’[1005]
Moraunt oȝain sede
‘Þou lexst a foule lesing.
Mi body to batayl y bede
To proue bifor þe king
To loke.’ [f.286vb]
[Image]
[1010]
He waged him a ring,
Tristrem þe batayl toke.
¶ Þai seylden into þe wide
Wiþ her schippes tvo;
Moraunt bond his biside,[1015]
& Tristrem lete his go.
Moraunt seyd þat tide
‘Tristrem, whi dos tow so?’
‘Our on schal here abide,
No be þou neuer so þro,[1020]
Ywis.
Wheþer our to liue go,
He haþ anouȝ of þis.’
¶ Þe yland was ful brade
Þat þai gun in fiȝt;[1025]
Þerof was Moraunt glade,
Of Tristrem he lete liȝt.
Swiche meting nas neuer non made [
Swiche: s added to the
left of original littera nobilior w
]
Wiþ worþli wepen wiȝt;
Aiþer to oþer rade[1030]
& hewe on helmes briȝt
Wiþ hand.
God help Tristrem þe kniȝt.
He fauȝt for Jngland.
¶ Moraunt wiþ his miȝt[1035]
Rode wiþ gret raundoun
Oȝain Tristrem þe kniȝt
& þouȝt to bere him doun.
Wiþ a launce vnliȝt
He smot him in þe lyoun,[1040]
& Tristrem þat was wiȝt
Bar him þurth þe dragoun
In þe scheld.
Þat Moraunt bold & boun
Smot him in þe scheld.[1045]
¶ Vp he stirt bidene
& lepe opon his stede;
He fauȝt wiþouten wene
So wolf þat wald wede.
Tristrem in þat tene[1050]
No spard him for no drede,
He ȝaf him a wounde ysene
Þat his bodi gan blede.
Riȝt þo [f.287ra]
[Image]
In Morauntes most nede[1055]
His stede bak brak on to.
¶ Vp he stirt in drede
& seyd ‘Tristrem, aliȝt;
For þou hast slayn mi stede.
A fot þou schalt fiȝt.’[1060]
Quaþ Tristrem ‘so God me rede,
Þerto icham al liȝt.’
Togider þo þai ȝede
& hewen on helmes briȝt.
Saunfayl,[1065]
Tristrem as a kniȝt
Fauȝt in þat batayle.
¶ Moraunt of Yrland smot
Tristrem in þe scheld
Þat half fel fram his hond[1070]
Þer adoun in þe feld.
Tristrem, ich vnderstond,
Anon þe strok him ȝeld
Wiþ his gode brond;
Moraunt neiȝe he queld,[1075]
Þat kniȝt.
Marke þe batayl biheld
& wonderd of þat fiȝt.
¶ Moraunt was vnfayn
& fauȝt wiþ al his miȝt;[1080]
Þat Tristrem were yslayn
He stird him as a kniȝt.
Tristrem smot wiþ main,
His swerd brak in þe fiȝt
& in Morauntes brain[1085]
Bileued a pece briȝt
Wiþ care;
& in þe haunche riȝt
Tristrem was wounded sare.
¶ A word þat pended to
pride[1090]
Tristrem þo spac he
‘Folk of Yrland side,
ȝour mirour ȝe may se.
Mo þat hider wil ride
Þus grayþed schul ȝe be.’[1095]
Wiþ sorwe þai drouȝ þat tide
Moraunt to þe se
& care. [f.287rb]
[Image]
Wiþ ioie Tristrem þe fre
To Mark, his em, gan fare.[1100]
¶ His swerd he offred þan
& to þe auter it bare.
For Markes kinsman
Tristrem was loued þare.
A forward þai bigan,[1105]
Þerto þai alle sware:
For þat lond fre he wan,
Þat king he schuld be þare,
To say,
ȝif he oliue ware[1110]
After sir Markes day.
¶ Þei Tristrem liȝt þenke,
He is wounded ful sare;
Leches wiþ salue & drink
Him comeþ widewhare.[1115]
Þai lorn al her swink,
His pain was ay þe mare;
No man no miȝt for stink
Com þer Tristrem ware
Als þan;[1120]
Ich man forsoke him þare
Bot Gouernayl his man.
¶ Þre ȝer in care-bed lay
Tristrem – þe trewe he hiȝt -
Þat neuer no douȝt him day[1125]
For sorwe he hadde o niȝt.
For diol no man no may
Sen on him wiþ siȝt;
Ich man, for soþe to say,
Forsoke þo þat kniȝt[1130]
As þare;
Þai hadde don what he miȝt,
Þai no rouȝt of his fare.
¶ Til it was on a day
Til Mark he gan him mene.[1135]
Schortliche soþe to say
Þis tale was hem bitvene
‘In sorwe ich haue ben ay
Seþþen ich aliue haue ben.’
Marke seyd ‘Wayleway,[1140]
Þat ich it schuld ysene,
Swiche þing!’ [f.287va]
[Image]
Tristrem, wiþouten wene,
A schip asked þe king.
¶ ‘Em,‘ he seyd ‘y spille,[1145]
Of lond kepe y namare.
A schip þou bring me tille,
Mine harp to play me þare,
Stouer ynouȝ to wille
To kepe me, son ȝou ȝare.’[1150]
Þei Marke liked ille,
Tristrem to schip þai bare
& brouȝt.
Who wold wiþ him fare?
Gouernayle no lete him nouȝt.[1155]
¶ Tristremes schip was ȝare,
& asked his benisoun;
Þe hauen he gan outfare -
It hiȝt Carlioun.
Niȝen woukes & mare[1160]
He hobled vp & doun.
A winde to wil him bare
To a stede þer him was boun
Neiȝehand,
Deluelin hiȝt þe toun,[1165]
An hauen in Irland.
¶ A winde þider him gan driue,
Schipmen him seiȝe neiȝehand;
In botes þai gun him stiue
& drouȝ him to þe land.[1170]
A wounded man aliue
In þe schip þai fand;
He seyd bisiden a ride
Men wounded him & band
Vnsounde.[1175]
No man miȝt bi him stand
For stinking of his wounde.
¶ Gouernail gan hem frain [
hem: e has been altered from a.]
What hiȝt þe se strand.
‘Deuelin‘ þai seyd ogayn[1180]
Þe schipmen þat him fand.
Þo was Tristrem vnfain
& wele gan vnderstand
Hir broþer hadde he slain
Þat quen was of þe land[1185]
In fiȝt. [f.287vb]
[Image]
Tristrem he gan doun lain
& seyd Tramtris he hiȝt.
¶ In his schip was þat day
Al maner of gle[1190]
& al maner of lay
In lond þat miȝt be.
To þe quen þo seyd þay,
Morauntes soster þe fre,
Ywounded swiche a man lay[1195]
Þat sorwe it was to se
& care
‘A miri man were he
ȝif he oliue ware.’
¶ Sche was in Deuelin,[1200]
Þe fair leuedi þe quene,
Louesom vnder line,
& sleiȝest had ybene
& mest couþe of medici[n]e;
Þat was on Tristrem sene,[1205]
Sche brouȝt him of his pine,
To wite & nouȝt at wene,
To say;
Sche sent him a plaster kene
To cast þe stink oway.[1210]
Amorwe when it was day,
Þe leuedy of heiȝe priis
Com þer Tristrem lay
& asked what he js.
‘Marchaund ich haue ben ay,[1215]
Mi nam is Tramtris.
Robbers for soþe to say
Slouȝ mine felawes, ywis,
In þe se;
Þai raft me fowe & griis[1220]
& þus wounded þai me.’
¶ An heye man he was like,
Þei he wer wounded sare;
His gles weren so sellike
Þat wonder þouȝt hem þare.[1225]
His harp, his croude was rike,
His tables, his ches he bare.
Þai swore bi seyn Patrike
Swiche seiȝe þai neuer are
Er þan. [f.288ra]
[Image]
[1230]
‘ȝif he in hele ware,
He were a miri man.’
¶ Þe leuedi of heiȝe kenne
His woundes schewe . . . he lete,
To wite his wo vnwinne;[1235]
So grimli he gan grete,
His bon brast vnder skinne,
His sorwe was vnsete.
Þai brouȝt him to an inne,
A baþ þai made him sket[1240]
So liþe
Þat Tristrem on his fet
Gon he miȝt swiþe.
¶ Salues haþ he soft
& drinkes þat er liþe;[1245]
Þai no rouȝt hou dere it bouȝt,
Bot held him also swiþe.
He made his play aloft,
His gamnes he gan kiþe;
Forþi was Tristrem oft[1250]
To boure cleped fele siþe
To sete;
Ich man was lef to liþe,
His mirþes were so swete.
Þe king had a douhter dere[1255]
Þat maiden Ysonde hiȝt,
Þat gle was lef to here
& romaunce to rede ariȝt.
Sir Tramtris hir gan lere
Þo wiþ al his miȝt[1260]
What alle pointes were,
To se þe soþe in siȝt,
To say.
In Yrlond nas no kniȝt
Wiþ Ysonde durst play.[1265]
¶ Ysonde of heiȝe priis,
Þe maiden briȝt of hewe
Þat wered fow & griis
& scarlet þat was newe.
In warld was non so wiis[1270]
Of craft þat men knewe
Wiþouten sir Tramtris,
Þat al games of grewe
On grounde. [f.288rb]
[Image]
Hom longeþ Tramtris þe trewe[1275]
For heled was his wounde.
¶ Sir Tramtris in Irlond
Duelled al a ȝere.
So gode likeing he fand
Þat hole he was & fere.[1280]
Þe quen to fot & hand
He serued dern & dere;
Ysonde he dede vnderstand
What alle playes were
In lay.[1285]
His leue he asked at here
In schip to founde oway.
¶ Þe quen þat michel can
To Tramtris sche gan say
‘Who so fet vncouþe man,[1290]
He foundeþ euer oway.’
His hire þai ȝolden him þan,
Gold & siluer, y say;
What he wold he wan
Of Ysonde for his play[1295]
Saunfail.
He bitauȝt hem God & gode day,
Wiþ him went Gouernail.
¶ Riche sail þai drewe,
White & red so blod;[1300]
A winde to wil hem blewe,
To Carlioun þai ȝode.
Now hat he Tristrem trewe
& fareþ ouer þe flod.
Þe schip þe cuntre knewe,[1305]
It þouȝt hem ful gode.
As þare
Of wrake þai vnderstode,
For on þai leten him fare.
¶ Þai tolden to þe king[1310]
Þat þe schip had sain;
Neuer of no tiding
Nas Mark þe king so fain.
To toun þai gun him bring,
Þe king ros him ogayn;[1315]
Bliþe was her meteing,
& fair he gan him frain
Þat stounde [f.288va]
[Image]
‘Tristrem, nouȝt to lain,
Heled is þi wounde?’[1320]
¶ His em answer he ȝeld
Þat litel he wald wene;
Of bot sche was him beld
Þat Moraunt soster had bene,
Hou fair sche haþ him held[1325]
He told hem al bidene;
& seþþen Tristrem haþ teld
Of Ysonde þat was kene,
Al newe,
Hou sche was briȝt & schene,[1330]
Of loue was non so trewe.
¶ Mark to Tristrem gan say
‘Mi lond bitake y þe
To han after mi day;
Þine owhen schal it be.[1335]
Bring þou me þat may
Þat ich hir may yse.’
Þis was his maner ay,
Of Ysonde þan spekeþ he,
Her prise,[1340]
Hou sche was gent & fre,
Of loue was non so wise.
¶ In Jnglond ful wide
Þe barouns hem biþouȝt
To fel Tristremes pride[1345]
Hou þai fairest mouȝt;
Þe king þai rad to ride,
A quen to him þai souȝt
Þat Tristrem miȝt abide
Þat he no were it nouȝt,[1350]
No king;
Þai seyd þat Tristrem mouȝt
Ysonde of Yrlond bring.
¶ A brid briȝt þai ches
As blod opon snoweing[1355]
‘A maiden of swiche reles
Tristrem may to þe bring.’
Quaþ Tristrem ‘it is les,
& troweþ it forlesing;
To aski þat neuer no wes,[1360]
It is a fole askeing
Bi kinde; [f.288vb]
[Image]
It is a selli þing,
For noman may it finde.
¶ Y rede ȝe nouȝt no
striue;[1365]
A swalu ich herd sing:
ȝe sigge ich wern mi nem to wiue,
For y schuld be ȝour king.
Now bringeþ me atte riue
Schip & oþer þing.[1370]
ȝe se me neuer oliue
Bot ȝif ich Ysonde bring,
Þat briȝt.
Finde me min askeing,
Mine fiftend som of kniȝt.’[1375]
¶ Kniȝtes þo chosen þai
Þat were war & wise,
Al þat mest may
& heiȝest weren of priis;
A schip wiþ grene & gray,[1380]
Wiþ vair & eke wiþ griis,
Wiþ alle þing, y say,
Þat pende to marchandis
In lede.
Þai ferden of þis wise[1385]
Intil Yrlond þede.
¶ In his schip was boun
Al þat mister ware;
Out of Carlioun
Riche was his schip fare.[1390]
Þai rered gomfaynoun,
A winde to wille hem bare.
Deuelin hat þe toun,
To lond þai comen þare,
Þe best;[1395]
Þe king present þai bare
& asked leue to rest.
¶ Þe king present þai brouȝt,
Anoþer to þe quene;
Ysonde forȝat þai nouȝt,[1400]
To wite & nouȝt at wene.
To schip when þai hem þouȝt
Þat at þe court hadde bene,
Swiche mayde nas neuer wrouȝt
Þat þai euer hadde sene [1405]
[catchword: wiþ siȝt.]
Wiþ siȝt. [f.289ra]
[Image]
Þe cuntre alle bidene
Þai seiȝe fle ful riȝt.
¶ Out of Deuelin toun
Þe folk wel fast ran[1410]
In a water to droun
So ferd were þai þan.
For doute of o dragoun,
Þai seyd, to schip þai wan
To hauen þat were boun;[1415]
No rouȝt þai of what man
In lede [MS: lines 1417-8 copied continuously.]
Þat may him sle or can,
Ysonde schal haue to mede.
¶ Tristrem, bliþe was he,[1420]
He cleped his kniȝtes stiþe
‘What man he is lat se [
lat: MS las.]
Þat take þis bataile swiþe.’
Alle þai beden lat be,
Durst non him seluen kiþe.[1425]
‘For nede now wo is me.’
Seyd Tristrem þat siþe
Riȝt þan.
Listen now who wil liþe
Al of an hardi man.[1430]
¶ A stede of schip þai drewe,
Þe best þat he hadde brouȝt;
His armes weren al newe,
Þat richeliche were wrouȝt.
His hert was gode & trewe,[1435]
No failed it him nouȝt.
Þe cuntre wele he knewe
Er he þe dragoun souȝt
& seiȝe.
Helle fere him þouȝt[1440]
Fram þat dragoun fleiȝe.
Asaut to þat dragoun
Tristrem toke þat tide
As a loþely lioun
Þat bataile wald abide;[1445]
Wiþ a spere feloun
He smot him in þe side;
It no vailed o botoun,
Oway it gan to glide,
His dent;[1450]
Þe deuel dragouns hide [f.289rb]
[Image]
Was hard so ani flint.
¶ Tristrem, al in tene,
Eft þat spere tok he;
Oȝain þat dragoun kene[1455]
It brast on peces þre.
Þe dragoun smot bidene,
Þe stede he gan sle;
Tristrem, wiþouten wene,
Stirt vnder a tre[1460]
Al stille
& seyd ‘God in trinite,
No lat þou me nouȝt spille.’
¶ Oȝain þat fende dragoun
Afot he tok þe fiȝt;[1465]
He fauȝt wiþ his fauchoun
As a douhti kniȝt;
His neþer chauel he smot doun
Wiþ a stroke of miȝt;
Þo was þe dragon boun[1470]
& cast fere ful riȝt
& brend
His armes þat were briȝt,
Schamliche he haþ hem schent.
¶ Swiche fer he cast oȝain[1475]
Þat brend scheld & ston.
Now liþ his stede yslain,
His armes brent ichon.
Tristrem rauȝt his brain
& brak his nek-bon;[1480]
No was he neuer so fain [MS: erasure before so.]
As þan þat batail was don; [Line 1482 is awkwardly inserted, its
correct position marked by crosses.]
To bote
His tong haþ he ton
& schorn of bi þe rote.[1485]
¶ In his hose next þe hide
Þe tong oway he bar.
No ȝede he bot ten stride,
His speche les he þar;
Nedes he most abide[1490]
Þat he no may ferþer far.
Þe steward com þat tide,
Þe heued oway he schar
& brouȝt
& tok it Ysonde þar[1495]
& seyd dere he hadde hir bouȝt.
[f.289va]
[Image]
¶ Þe steward wald ful fain
Han Ysonde ȝif he mouȝt.
Þe king answerd ogain,
Fair þe bataile him þouȝt.[1500]
Ysonde, nouȝt to lain,
Of him no wil sche nouȝt;
Þere þe dragoun was slain,
Hye & hir moder souȝt,
Also[1505]
Who þat wonder wrouȝt
Þat durst þat dragoun slo.
¶ ‘Dede þe steward þis dede?’
‘Certes‘ quaþ Ysonde ‘nay.
Þis ich brende stede[1510]
No auȝt he neuer a day,
No þis riche wede
Nas neuer his, soþe to say.’
Forþer als þai ȝede,
A man þai founde whare lay[1515]
& drouȝ.
‘Certes‘ þan seyd þai
‘Þis man þe dragoun slouȝ.’
¶ His mouþe opened þai
& pelt treacle in þat man.[1520]
When Tristrem speke may
Þis tale he bigan
& redyli gan to say
Hou he þe dragoun wan
‘Þe tong y bar oway,[1525]
Þus venimed he me þan.’
Þai loke,
Þe quen þat michel can
Out of his hose it toke.
¶ Þai seiȝen he hadde þe
riȝt,[1530]
Þe steward hadde þe wouȝ
& ȝif he durst fiȝt
Wiþ him þe dragoun slouȝ -
Tristrem spak as a kniȝt -
He wold proue it anouȝ;[1535]
So noblelich he hem hiȝt,
Þerof Ysonde louȝ
Þat tide;
To his waraunt he drouȝ
His schippe & al his pride.
[f.289vb]
[Image]
[1540]
Þe quen asked what he is,
Þat durst þe dragon abide.
‘Marchaunt icham, ywis,
Mi schip liþ herebiside.
He seyt he haþ don þis,[1545]
Prouen ichil his pride
Er he Ysonde kisse.’
Oȝaines him wald he ride
Wiþ miȝt.
Ysonde seyd þat tide[1550]
‘Allas þat þou ner kniȝt.’
¶ Her chaumpioun þat day
Richeliche gun þai fede,
Til hem þink þat he may
Don a douhti dede.[1555]
His armes long were þai,
His scholders large on brede.
Þe quen, for soþe to say,
To a baþ gan him lede
Ful gayn,[1560]
& seþþen hir self sche ȝede
After a drink of main.
¶ Ysonde briȝt of hewe
Þouȝt it Tramtris ware.
His swerd, sche gan it schewe,[1565]
& broken hye fond it þare;
Out of a cofer newe
Þe pece sche drouȝ ful ȝare
& sett it to þat trewe.
It nas lasse no mare,[1570]
Bot riȝt.
Þo þouȝt Ysonde wiþ care
To sle Tristrem þe kniȝt.
¶ Ysonde to Tristrem ȝode
Wiþ his swerd al drain.[1575]
‘Moraunt, mi nem þe gode,
Traitour, þou hast slain;
Forþi þine hert-blode
Sen ich wold ful fain.’
Þe quen whende sche were wode;[1580]
Sche com wiþ a drink of main
& louȝ
‘Nay, moder, nouȝt to layn,
Þis þef mi broþer slouȝ. [f.290ra]
[Image]
¶ Tristrem, þis þef is he,[1585]
Þat may he nouȝt forlain;
Þe pece þou miȝt her se
Þat fro mi nem was drain.
Loke þat it so be,
Sett it euen ogain.’[1590]
As quik þai wald him sle
Þer, Tristrem, ful fain;
Soþ þing,
In baþ þai hadden him slain,
No were it for þe king.[1595]
¶ & euer Tristrem louȝ
On swete Ysonde, þe briȝt
‘Þou miȝt haue slain me ynouȝ
Þo þat y Tramtris hiȝt;
ȝe witeþ me wiþ wouȝ[1600]
Of Moraunt, þe noble kniȝt;
Y graunt wele ichim slouȝ
In batayl & in fiȝt,
Nouȝt lain;
ȝif he hadde had þe miȝt,[1605]
So wold he me ful fain.
¶ Þo y Tramtris hiȝt,
Y lerld þe play & song,
& euer wiþ al mi miȝt
Of þe y spac among[1610]
To Marke, þe riche kniȝt,
Þat after þe he gan long.’
So swore he day & niȝt,
& borwes fond he strong
Bidene,[1615]
Amendes of al wrong,
Þat Ysonde schuld be quen.
¶ Tristrem swore þat þing;
Þai seyd it schuld stand
Þat he schuld Ysonde bring -[1620]
Þai token it vnder hand -
To Mark, þe riche king,
Oliue ȝif þai him fand,
& make hir wiþ his ring
Quen of Jngeland,[1625]
To say;
Þe forward fast þai band
Er þai parted oway. [f.290rb]
[Image]
Þe steward forsoke his dede
Þo he herd he Tristrem hiȝt;[1630]
Þe king swore, so God him spede,
Þat boþen schuld haue riȝt;
Þe steward seyd wrong þer ȝede,
Forþi nold he nouȝt fiȝt.
Tristrem to his mede[1635]
Þai ȝolden Ysonde þe briȝt;
To bring
To prisoun þat oþer kniȝt
Þe maiden bisekeþ þe king.
¶ No asked he lond no
liþe,[1640]
Bot þat maiden briȝt;
He busked him also swiþe,
Boþe squier & kniȝt.
Her moder about was bliþe
& tok a drink of miȝt,[1645]
Þat loue wald kiþe,
& tok it Brengwain þe briȝt
To þink
‘At er spouseing aniȝt
ȝif Mark & hir to drink.’[1650]
¶ Ysonde briȝt of hewe
Is fer out in þe se.
A winde oȝain hem blewe
Þat sail no miȝt þer be.
So rewe þe kniȝtes trewe,[1655]
Tristrem, so rewe he,
Euer as þai com newe -; [Erasure before as.]
He on oȝain hem þre -
Gret swink.
Swete Ysonde þe fre[1660]
Asked Bringwain a drink.
¶ Þe coupe was richeli wrouȝt,
Of gold it was þe pin;
In al þe warld nas nouȝt
Swiche drink as þer was in.[1665]
Brengwain was wrong biþouȝt,
To þat drink sche gan win
& swete Ysonde it bitauȝt;
Sche bad Tristrem bigin,
To say.[1670]
Her loue miȝt no man tvin
Til her ending-day. [f.290va]
[Image]
¶ An hounde þer was biside
Þat was ycleped Hodain;
Þe coupe he licked þat tide[1675]
Þo doun it sett Bringwain;
Þai loued al in lide
& þerof were þai fain;
Togider þai gun abide
In ioie & ek in pain[1680]
For þouȝt:
In iuel time, to sain,
Þe drink was ywrouȝt.
¶ Tristrem in schip lay
Wiþ Ysonde ich niȝt,[1685]
Play miri he may
Wiþ þat worþli wiȝt
In boure niȝt & day.
Al bliþe was þe kniȝt,
He miȝt wiþ hir play;[1690]
Þat wist Brengwain þe briȝt
As þo;
Þai loued wiþ al her miȝt
& Hodain dede also.
¶ Tvai wikes in þe strand[1695]
No seyl þai no drewe;
Into Jnglond
A winde to wille hem blewe.
Þe king on hunting þai fand;
A knaue þat he knewe,[1700]
He made him kniȝt wiþ hand
For his tidinges newe,
Gan bring.
Ysonde briȝt of hewe
Þer spoused Mark þe king.[1705]
¶ He spoused hir wiþ his ring,
Of fest no speke y nouȝt.
Brengwain wiþouten lesing
Dede as hye had þouȝt;
Sche tok þat loue drink[1710]
Þat in Yrlond was bouȝt.
For Ysonde to þe king
Brengwain to bed was brouȝt
Þat tide;
Mark his wille wrouȝt[1715]
On bed Brengwain biside. [f.290vb]
[Image]
¶ When Mark had tint his swink
Ysonde to bed ȝede;
Of Yrlond hye asked drink,
Þe coupe sche gan hir bede,[1720]
Biside hir sche lete it sink;
Þerof hadde sche no nede,
Of non maner þing
Oȝain Tristrem, in lede,
As þo;[1725]
No miȝt no clerk it rede,
Þe loue bitven hem to.
¶ Þai wende haue ioie anouȝ,
Certes, it nas nouȝt so.
Her wening was al wouȝ,[1730]
Vntroweand til hem to;
Aiþer in langour drouȝ
& token rede to go;
& seþþen Ysonde louȝ
When Tristrem was in wo[1735]
Wiþ wille.
Now þenkeþ Ysonde to slo
Brengwain & hir to spille.
¶ Sche þouȝt ‘y may be wroþ
Sche lay first bi þe king,[1740]
For y bihiȝt hir cloþ,
Gold & riche wedding;
Tristrem & y boþe [
boþe: originally baþe;
o inserted with a caret mark,
and a underdotted.]
Beþ schent for our playing;
Better is þat we raþe[1745]
Hir o liue bring
Al stille.
Þan doute we for no þing
Þat we ne may han our wille.’
¶ Þe quen bad her biside[1750]
To werkemen on a day;
Sche told hem at þat tide
What was her wille to say
‘ȝe moten slen & hide
Bringwain, þat miri may.’[1755]
Sche seyd ‘ȝe schal abide
Riche to ben ay
In lede.
No lete ȝe for no pay
Þat ȝe no do þat dede.’ [f.291ra]
[Image]
[1760]
¶ Into a grisly clouȝ
Þai & þat maiden ȝode;
Þat on his swerd out drouȝ,
Þat oþer bihinde hir stode.
Sche crid merci anouȝ[1765]
& seyd ‘for Cristes rode,
What haue y don wouȝ?
Whi wille ȝe spille mi blode?’
‘Nouȝt lain,
Ysonde, þe leuedi gode,[1770]
Haþ hot þou schalt be slain.’
¶ Brengwain dernly
Bad hem say þe quen
‘Greteþ wele mi leuedy
Þat ai trewe haþ ben.[1775]
Smockes hadde sche & y
& hir was solwy to sen,
Bi Mark þo hye schuld ly,
Y lent hir min al clen
As þare;[1780]
Oȝain hir, wele y wen,
No dede y neuer mare.’
¶ Þai nold hir nouȝt slo
Bot went oȝain to þe quen;
Ysonde asked hem to[1785]
‘What seyd hye ȝou bitven?’
‘Hye bad ous say ȝou so:
ȝour smock was solwy to sen,
Bi Mark þo ȝe schuld ly,
Y lent hir min al clene[1790]
Þat day.’
Þo asked Ysonde þe ken
‘Whare is þat trewe may?’
¶ Þo seyd Ysonde wiþ mode
‘Mi maiden ȝe han slain.’[1795]
Sche swore bi Godes rode
Þai schuld ben hong & drain;
Sche bede hem ȝiftes gode
To fechen hir ogain.
Þai fetten hir þer sche stode;[1800]
Þo was Ysonde ful fain,
To say;
So trewe sche fond Brengwain
Þat sche loued hir wele ay. [f.291rb]
[Image]
Made was þe sauȝtening[1805]
& alle forȝeue bidene.
Tristrem, wiþouten lesing,
Played wiþ þe quen.
Fram Irlond to þe king
An harpour com bitven;[1810]
An harp he gan forþ bring,
Swiche no hadde þai neuer sen
Wiþ siȝt;
Him self, wiþouten wen,
Bar it day & niȝt.[1815]
¶ Ysonde he loued in are, [
in is inserted superscript.]
He þat þe harp brouȝt;
About his hals he it bare,
Richelich it was wrouȝt;
He hidde it euer mare,[1820]
Out no com it nouȝt.
‘Þine harp whi wiltow spare,
ȝif þou þerof can ouȝt
Of gle?’
‘No out no comeþ it nouȝt[1825]
Wiþouten ȝiftes fre.’
¶ Mark seyd ‘lat me se
Harpi hou þou can
& what þou askest me
ȝiue y schal þe þan.’[1830]
‘Bleþely‘ seyd he;
A miri lay he bigan.
‘Sir king of ȝiftes fre,
Her wiþ Ysonde y wan
Bidene.[1835]
Y proue þe for fals man,
Or y schal haue þi quen.’
¶ Mark to conseyl ȝede
& asked rede of þo to
‘Lesen y mot mi manhed[1840]
Or ȝeld Ysonde me fro.’
Mark was ful of drede,
Ysonde lete he go.
Tristrem in þat nede
At wode was, dere to slo,[1845]
Þat day;
Tristrem com riȝt þo
As Ysonde was oway. [f.291va]
[Image]
¶ Þo was Tristrem in ten
& chidde wiþ þe king[1850]
‘ȝifstow glewemen þi quen?
Hastow no noþer þing?’
His rote, wiþouten wen,
He rauȝt bi þe ring;
Þo folwed Tristrem þe ken[1855]
To schip þer þai hir bring
So bliþe;
Tristrem bigan to sing
& Ysonde bigan to liþe.
¶ Swiche song he gan sing[1860]
Þat hir was swiþe wo;
Her com swiche louelonging,
Hir hert brast neiȝe ato.
Þerl to hir gan spring
Wiþ kniȝtes mani mo[1865]
& seyd ‘mi swete þing,
Whi farestow so,
Y pray?’
Ysonde to lond most go,
Er sche went oway.[1870]
¶ ‘Wiþin a stounde of þe day
Y schal ben hole & sounde;
Ich here a menstrel, to say,
Of Tristrem he haþ a soun.’
Þerl seyd ‘daþet him ay[1875]
Of Tr[i]strem ȝif þis stounde.
Þat minstrel for his lay
Schal haue an hundred pounde
Of me,
ȝif he wil wiþ ous founde,[1880]
Lef, for þou louest his gle.’
¶ His gle al for to here
Þe leuedi was sett on land
To play bi þe riuere;
Þerl ladde hir bi hand;[1885]
Tristrem, trewe fere,
Mirie notes he fand
Opon his rote of yuere
As þai were on þe strand;
Þat stounde[1890]
Þurth þat semly sand
Ysonde was hole & sounde. [f.291vb]
[Image]
¶ Hole sche was & sounde
Þurth vertu of his gle;
Forþi þerl þat stounde[1895]
Glad a man was he;
Of penis to hundred pounde
He ȝaf Tristrem þe fre;
To schip þan gun þai founde,
In Yrlond wald þai be[1900]
Ful fain,
Þerl & kniȝtes þre
Wiþ Ysonde & Bringwain.
¶ Tristrem tok his stede
& lepe þeron to ride;[1905]
Þe quen bad him her lede
To schip him biside; [
him: altered from hem.]
Tristrem dede as hye bede,
In wode he gan hir hide.
To þerl he seyd ‘in þat nede[1910]
Þou hast ytent þi pride,
Þou dote.
Wiþ þine harp þou wonne hir þat tide,
Þou tint hir wiþ mi rote.’
¶ Tristrem wiþ Ysonde rade[1915]
Into þe wode oway.
A loghe þai founden made,
Was ful of gamen & play;
Her blis was ful brade
& ioieful was þat may.[1920]
Seuen niȝt þai þare abad
& seþþen to court com þai.
‘Sir king‘
Tristrem gan to say
‘ȝif minstrels oþer þing.’[1925]
Meriadok was a man
Þat Tristrem trowed ay;
Miche gode he him an,
In o chaumber þai lay.
Tristrem to Ysonde wan [1930]
[
Tristrem: MS reads Tristren.]
Aniȝt wiþ hir to play;
As man þat miche kan,
A bord he toke oway
Of her bour.
Er he went, to say,[1935]
Of snowe was fallen a schour. [f.292ra]
[Image]
¶ A schour þer was yfalle
Þat al þe way was white;
Tristrem was wo wiþalle,
Wiþ diol & sorwe site.[1940]
Bitven þe bour & þe halle
Þe way was naru & lite.
Swiche cas him was bifalle
As we finde in scrite.
Ful sket[1945]
A siue he fond tite
& bond vnder his fete.
¶ Meriadok wiþ his miȝt
Aros vp al bidene;
Þe way he went riȝt[1950]
Til he com to þe quen;
Þe bord he fond oftviȝt,
To wite & nouȝt at wene.
Of Tristrem kertel þe kniȝt
He fond a pece grene[1955]
Of tore;
Meriadok þe kene
Wondred þerfore.
¶ Amorwe he tolde þe king
Al þat he seiȝe wiþ siȝt.[1960]
‘Lord, wiþouten lesing,
Wiþ Ysonde lay Tristrem toniȝt.
Þou schalt do swiche a þing,
Aske who her ȝeme miȝt.
Þe croice to Ierusalem bring[1965]
Say þou hast yhiȝt,
ȝif þou may.
Tristrem þe noble kniȝt,
Þe quen hir self wil say.’
¶ Þe king told þe quen,[1970]
Abed þo þai ware,
‘Dame, wiþouten wene,
To Ierusalem y mot fare;
Loke now ous bitvene
Who may þe kepe fram care?’[1975]
‘For al oþer bidene
Tristrem‘ sche seyd þare,
‘Forþan [MS: lines 1978-9 copied continuously.]
Y loue him wele þe mare, [
þe: e is superscript.]
He is þi kinsseman.’[1980]
Al þat Mark hir told [f.292rb]
[Image]
Amorwe hye told Bringwain,
‘Of lond wil þis bold:
Now we may be ful fain.
Tristrem þe court schal hold[1985]
Til he com oȝain.’
Brengwain answere ȝolde
‘ȝour dedes han ben sain
Wiþ siȝt.
Mark þi self schal frain[1990]
Al oþerloker toniȝt.
¶ Wite þou wele his wille,
To wende wiþ him þou say
& ȝif he loueþ þe stille
Þou do Tristrem oway.[1995]
Biseche him he se þertille,
Þi fo is Tristrem ay.
Þou dredest he wil þe spille
ȝif he þe maistrie may
Aboue;[2000]
Þou louedest him neuer a day
Bot for þi nemes loue.’
¶ Ysonde þe nexst niȝt
Crid ‘Mark, þin ore.
Mi fo þou hast me hiȝt,[2005]
On me þou sinnes sore.
Gode ȝif þou hadde me hiȝt
Of lond wiþ þe to fare, [
þe: written over an erasure.]
& sle Tristrem þe kniȝt,
ȝif loue of þe no ware[2010]
Þis day;
For mani man seyt ay whare
Þat Tristrem bi me lay.’
Mark is bliþe & glad
For al þat trowed he;[2015]
He þat him oþer tald
He ne couþe him bot maugre.
Meriadok him answere ȝald
‘In toun þou do him be.
Her loue-laike þou bihald[2020]
For þe loue of me.
Nouȝt wene,
Bi resoun þou schalt se
Þat loue is hem bitvene.’
Mark departed hem to [f.292va]
[Image]
[2025]
& dede Tristrem oway;
Nas neuer Ysonde so wo
No Tristrem, soþe to say.
Ysonde her self wald slo,
For sorwe Tristrem lay.[2030]
Ysonde morned so
& Tristrem niȝt & day
For dede.
Ich man it se may,
What liif for loue þai lede.[2035]
¶ Tristrem was in toun,
In boure Ysonde was don.
Bi water he sent adoun
Liȝt linden spon.
He wrot hem al wiþ roun;[2040]
Ysonde hem knewe wel sone;
Bi þat Tristrem was boun,
Ysonde wist his bone
To abide.
Er amorwe none[2045]
Her aiþer was oþer biside.
Quaþ Meriadok ‘y rede
Þine hunters þou bid ride
Fourtenniȝt at þis nede
To se þine forestes wide.[2050]
Tristrem þou hem bede,
Þi self þou here abide
& riȝt at her dede
Þou schalt hem take þat tide.
In þe tre[2055]
Here þou schalt abide,
Her semblaunt þou schalt se.’
¶ In orchard mett þai inne,
Tristrem & Ysonde fre;
Ay when þai miȝt awinne,[2060]
Þer playd Ysonde & he.
Þe duerwe yseiȝe her ginne
Þer he sat in þe tre.
Mark of riche kinne
He hiȝt to don him se[2065]
Wiþ siȝt
& seyd ‘sir, siker ȝe be,
Þi self schal se þat riȝt.’
¶ His falsnesse for to fille [f.292vb]
[Image]
Forþ þo went he;[2070]
To Tristrem he com wiþ ille
Fram Ysonde þe fre
‘Mi leuedy me sent þe tille
For icham priue,
& praieþ þe wiþ wille[2075]
Þat þou wost hir se
Wiþ siȝt.
Mark is in oþer cuntre,
Priue it schal be diȝt.’
¶ Tristrem him biþouȝt[2080]
‘Maister, þank haue ȝe.
For þou me þis bode brouȝt
Mi robe ȝiue y þe;
Þat þou no lete it nouȝt
Say þat leuedy fre.[2085]
Hir wordes dere y bouȝt,
To Marke hye bileiȝe me, [
Marke: r is superscript.]
Þat may.
Tomorwe y schal hir se
At chirche, for soþe to say.’[2090]
¶ Þe duerwe toke þe gate
& Mark he told bidene [
Mark: r is superscript.]
‘Bi þis robe y wate
Þat michel he loueþ þe quene.
Ysame we nouȝt no sat,[2095]
He douteþ me bitvene;
It semeþ by his lat
As he hir neuer had sene
Wiþ siȝt.
Y wot wiþouten wene[2100]
He comeþ to hir toniȝt.’
¶ Sir Mark sat in þe tre
Þer metten þai to.
Þe schadowe Tristrem gan se
& loude spac he þo,[2105]
Þat Ysonde schuld Mark se
& calle Tristrem hir fo
‘Þou no auȝtest nouȝt here to be,
Þou no hast nouȝt here to go,
No þing;[2110]
Wiþ riȝt men schuld þe slo,
Durst y for þe king.
¶ Ysonde, þou art mi fo, [f.293ra]
[Image]
Þou sinnest, leuedi, on me;
Þou gabbest on me so,[2115]
Mi nem nil me nouȝt se,
He þreteneþ me to slo.
More menske were it to þe
Better for to do,
Bi God in trinite,[2120]
Þis tide;
Or y þis lond schal fle
Into Wales wide.’
¶ ‘Tristrem, for soþe to say,
Y wold þe litel gode,[2125]
Ac y þe wraied neuer day,
Y swere bi Godes rode.
Men said þou bi me lay,
Þine em so vnderstode.
Wende forþ in þi way,[2130]
It semes astow were wode,
To wede.
Y loued neuer man wiþ mode
Bot him þat hadde mi maidenhede.’
¶ ‘Swete Ysonde, þin are.[2135]
Þou preye þe king for me,
ȝif it þi wille ware
Of sake he make (make) me fre.
Of lond ichil elles fare,
Schal he me neuer se.’[2140]
Markes hert was sare
Þer he sat in þe tre
& þouȝt
‘Vngiltles er ȝe
In swiche a sclaunder brouȝt.’[2145]
¶ ‘Þou seyst y gan þe wrie,
Men seis þou bi me lay,
Ac þei ich wende to dye,
Þine erand y schal say.
Marke þi nem his heiȝe,[2150]
Anouȝ he þe ȝiue may;
No reche y what y liȝe,
So þat þou be oway
Wiþ wille.’
Marke þo þouȝt ay,[2155]
‘ȝete he schal duelle stille.’
¶ Tristrem oway went so, [f.293rb]
[Image]
Ysonde to boure, ywis;
Nas neuer Mark so wo,
Him self he herd al þis.[2160]
Al sori Mark gan go
Til he miȝt Tristrem kisse,
& dedely hated he þo
Him þat seyd amis.
Al newe[2165]
Þer was ioie & blis,
& welcom Tristrem trewe.
¶ Now haþ Ysonde her wille,
Tristrem constable is heiȝe.
Þre ȝere he playd stille[2170]
Wiþ Ysonde briȝt so beiȝe;
Her loue miȝt no man felle,
So were þai boþe sleiȝe.
Meriadok wiþ ille
Waited hem ful neiȝe[2175]
Of her dede;
ȝif he miȝt hem spille,
Fain he wald spede.
¶ Meriadok wrayeþ ay,
To þe king þus seyd he[2180]
‘Her folies vsen þai ay,
Wel ȝore y seyd it þe.
Loke now on a day
& blod lat ȝou þre;
Do as y þe say,[2185]
& tokening þou schalt se
Ful sone.
Her bed schal blodi bene
Ar he his wille haue done.’
¶ Blod-leten was þe king,[2190]
Tristrem & þe quene;
At her blod-leteing
Þe flore was swopen clene;
Meriadok dede floure bring
& strewed it bitvene,[2195]
Þat go no miȝt no þing
Bot ȝif it were sene
Wiþ siȝt.
Þritti fet bidene
Tristrem lepe þat niȝt.[2200]
¶ Now Tristrem willes is [f.293va]
[Image]
Wiþ Ysonde for to play;
He no may hir com to kisse
So ful of floure it lay.
Tristrem lepe, ywis,[2205]
Þritti fete, soþ to say.
As Tristrem dede þis,
His blod bende brast oway
& bled;
& seþþen oȝain þe day[2210]
He lepe fram hir bedde.
¶ Þritti fete bitvene
He lepe, wiþouten les;
Sore him greued his vene,
As it no wonder nes.[2215]
Mark her bed hadde sen
& al blodi it wes.
He told þo Brengwain
Tristrem hadde broken his pes
Bitvene.[2220]
Anon of lond he ches
Out of Markes eiȝe sene.
¶ Tristrem was fled oway,
To wite & nouȝt to wene.
At Londen on a day[2225]
Mark wald spourge þe quen.
Men seyd sche brak þe lay;
A bischop ȝede bitvene;
Wiþ hot yren, to say,
Sche þouȝt to make hir clene[2230]
Of sake.
Ysonde said bidene
Þat dome sche wald take.
¶ Men sett þe merkes þere
At Westeminster ful riȝt,[2235]
Hot yren to bere
For sir Tristrem þe kniȝt.
In pouer wede to were
Tristrem com þat niȝt -
Of alle þe kniȝtes here[2240]
No knewe him non bi siȝt
Bidene -
To swete Ysonde briȝt,
As forward was hem bitvene.
¶ Ouer Temes sche schuld ride,
[f.293vb]
[Image]
[2245]
Þat is an arm of þe se
‘To þe schip side
Þis man schal bere me.’
Tristrem hir bar þat tide
& on þe quen fel he[2250]
Next her naked side,
Þat mani man miȝt yse
Gan schewe.
Hir queynt abouen hir kne
Naked þe kniȝtes knewe.[2255]
¶ In water þai wald him sink
& wers ȝif þai may.
‘ȝe quite him iuel his swink.’
Þe quene seyd to hem ay.
‘It semeþ mete no drink[2260]
Hadde he nouȝt mani a day;
For pouerte me þenk
He fel, for soþe to say,
& nede.
ȝeueþ him gold, y pray;[2265]
He may bidde God me spede.’
Gold þai ȝouen him þare,
Þe constori þai bigan.
Swete Ysonde sware
Sche was giltles woman[2270]
‘Bot on to schip me bare,
Þe kniȝtes seiȝe wele þan;
What so his wille ware,
Ferli neiȝe he wan,
Soþe þing;[2275]
So neiȝe com neuer man
Bot mi lord þe king.’
¶ Swete Ysonde haþ sworn
Hir clene, þat miri may;
To hir þai had ycorn[2280]
Hot yren, y say.
Þe kniȝtes were biforn,
For hir þo praiden þai.
Þe yren sche hadde yborn,
Ac Mark forȝaue þat day[2285]
& dede.
Meriadok held þai
For fole in his falshede.
¶ Ysonde is graunted clene, [f.294ra]
[Image]
Meriadok, maugre his;[2290]
Neuer er nas þe quen
So wele wiþ Mark, ywis.
Tristrem, wiþouten wene,
Into Wales he is;
In bataile he haþ ben[2295]
& fast he fraines þis
Riȝt þare:
For he ne may Ysonde kisse,
Fiȝt he souȝt aywhare.
¶ In Wales þo was a king[2300]
Þat hiȝt Triamour,
He hadde a douhter ȝing,
Was hoten Blauncheflour.
Vrgan wiþ gret wering
Biseged him in his tour[2305]
To winne þat swete þing
& bring hir to his bour
Wiþ fiȝt.
Tristrem wiþ gret honour
Bicom þe kinges kniȝt.[2310]
¶ Vrgan gan Wales held
Wiþ wrong, for soþe to say;
Oft & vnselde
Of Triamour tok he pray.
Triamour to Tristrem teld[2315]
Opon a somers day,
Wales he wald him ȝeld
ȝif he it winne may
Riȝt þan.
Tristrem, wiþouten nay,[2320]
Wiþ were Wales wan.
¶ Tristrem mett Vrgan
In þat feld to fiȝt,
To him seyd he þan
As a douhti kniȝt[2325]
‘Þou slouȝ mi broþer Morgan
At þe mete ful riȝt.
As y am douhti man,
His deþ þou bist toniȝt,
Mi fo.’[2330]
Tristrem seyd ‘apliȝt!
So kepe y þe to slo.’
¶ Tvelue fete was þe wand [f.294rb]
[Image]
Þat Vrgan wald wiþ play,
His strok may no man stand -[2335]
Ferly ȝif Tristrem may.
Tristrem vantage fand,
His clobbe fel oway,
& of þe geauntes hand
Tristrem smot þat day[2340]
In lede;
Tristrem, for soþe to say,
Þe geaunt gert he blede.
¶ Vrgan al in tene,
Fauȝt wiþ his left hand[2345]
Oȝain Tristrem kene;
A stern stroke he fand
Opon his helme so schene,
Þat to þe grounde he wand;
Bot vp he stirt bidene[2350]
& heried Godes sand
Almiȝt;
Tristrem wiþ his brand
Fast gan to fiȝt.
¶ Þe geaunt aroume he
stode,[2355]
His hond he tint, ywis,
He fleiȝe as he wer wode
Þer þat þe castel is.
Tristrem trad in þe blod
& fond þe hond þat was his;[2360]
Oway sir Tristrem ȝode.
Þe geaunt com wiþ þis
& souȝt
To hele his honde þat was his;
Salues hadde he brouȝt.[2365]
¶ Vrgan, þe geaunt vnride,
After sir Tristrem wan,
Þe cuntre fer & wide
Ygadred was bi þan;
Tristrem þouȝt þat tide[2370]
‘Y take þat me Gode an.’
On a brigge he gan abide,
Biheld þer mani a man;
Þai mett,
Vrgan to Tristrem ran[2375]
& grimli þere þai gret.
¶ Strokes of michel miȝt [f.294va]
[Image]
Þai delten hem bitvene
Þat þurth her brinies briȝt
Her boþer blod was sene;[2380]
Tristrem fauȝt as a kniȝt
& Vrgan al in tene
ȝaf him a stroke vnliȝt;
His scheld he clef bitvene
Atvo;[2385]
Tristrem, wiþouten wene,
Nas neuer are so wo.
¶ Eft Vrgan smot wiþ main
& of þat stroke he miste;
Tristrem smot ogayn[2390]
& þurth his body he þreste;
Vrgan lepe vnfain,
Ouer þe bregge he deste.
Tristrem haþ Vrgan slain,
Þat alle þe cuntre wist[2395]
Wiþ wille;
Þe king þo Tristrem kist
& Wales þo ȝeld him tille.
¶ Þe king, a welp he brouȝt
Bifor Tristrem þe trewe;[2400]
What colour he was wrouȝt
Now ichil ȝou schewe.
Silke nas non so soft,
He was rede, grene & blewe.
Þai þat him seiȝen oft[2405]
Of him hadde gamen & glewe,
Ywis.
His name was Peticrewe,
Of him was michel priis.
¶ Þe king Triamour[2410]
ȝaf him Tristrem þe hende
For he brouȝt out of dolour
Him & al his kende.
Tristrem wiþ gret honour
Kidde þat he was hende,[2415]
He ȝaf to Blauncheflour
Wales wiþouten ende
Bidene,
& Peticrowe he gan sende
To dame Ysonde þe quene.[2420]
¶ Ysonde, wiþouten les, [f.294vb]
[Image]
Þo hye þe welp had sain,
Þat sche had made his pes
Sche sent word ogayn.
Mark herd hou it wes[2425]
Þat Vrgan had he slain;
Messangers he ches
Tristrem for to frain,
Þat fre.
Mark was ferly fain,[2430]
& Tristrem kist he.
¶ Mark gan Tristrem calle
& toke him al bidene
Cites, castels alle,
Steward as he hadde bene.[2435]
Who was bliþe in halle
Bot Ysonde þe quene?
Hou so it schuld bifalle,
Þai playden ai bitvene,
Þo tvo;[2440]
So long of loue þai mene
Þat Mark seiȝe it was so.
¶ Mark seiȝe hou it is,
What loue was hem bitvene;
Certes þis þouȝt was his,[2445]
Ful wele awreken to ben;
He cleped Tristrem wiþ þis
& bitoke him þe quene,
& flemed hem boþe, ywis,
Out of his eiȝe sene[2450]
Away.
Bliþer wiþouten wene
Neuer ere nar þay.
¶ A forest fled þai tille,
Tristrem & Ysonde þe schene.[2455]
No hadde þai no won to wille
Bot þe wode so grene.
Bi holtes & bi hille
Fore Tristrem & þe quene;
Ysonde of ioie haþ her fille[2460]
& Tristrem, wiþouten wene,
As þare;
So bliþe al bidene
Nar þai neuer are.
¶ Tristrem & þat may [f.295ra]
[Image]
[2465]
Wer flemed for her dede;
Hodain, soþ to say,
& Peticrowe wiþ hem ȝede.
In on erþe hous þai lay,
Þo raches wiþ hem þai lede.[2470]
Tristrem hem tauȝt o day
Bestes to take at nede
An hast.
In þat forest fede
Tristrem Hodain gan chast.[2475]
¶ Tristrem wiþ Hodain
A wilde best he slouȝ;
In on erþe house þai layn,
Þer hadde þai ioie ynouȝ.
Etenes bi old dayn[2480]
Had wrouȝt it, wiþouten wouȝ.
Ich niȝt, soþ to sain,
Þertil þai boþe drouȝ
Wiþ miȝt.
Vnder wode bouȝ[2485]
Þai knewen day & niȝt.
¶ In winter it was hate,
In somer it was cold;
Þai hadden a dern gat,
Þat þai no man told.[2490]
No hadde þai no wines wat, [
þai: added superscript.]
No ale þat was old,
No no gode mete þai at;
Þai hadden al þat þai wold
Wiþ wille.[2495]
For loue ich oþer bihalt,
Her non miȝt of oþer fille.
¶ Tristrem on an hille stode,
As he biforn hadde mett;
He fond a wele ful gode,[2500]
Al white it was, þe grete;
Þerto Tristrem ȝode
& hende Ysonde þe swete.
Þat was al her fode,
& wilde flesche þai ete[2505]
& gras;
Swiche ioie hadde þai neuer ȝete
Tvelmoneþ þre woukes las.
¶ Tristrem on a day [f.295rb]
[Image]
Tok Hodain wel erly,[2510]
A best he tok to pray
Bi a dern sty;
He diȝt it, wiþouten nay,
& hom it brouȝt an heiȝe.
Aslepe Ysonde lay,[2515]
Tristrem him layd hir bi,
Þe quen.
His swerd he drouȝ titly
& laid it hem bitvene.
¶ An hert Mark at-ran[2520]
Opon þat ilke day;
His hunters after wan,
A paþ þo founden þai.
Tristrem seiȝen hye þan
& Ysonde, soþe to say.[2525]
Seiȝe þai neuer swiche man
No non so fair a may
Wiþ siȝt;
Bitven hem þer lay
A drawen swerd wel briȝt.[2530]
¶ Þe huntes wenten riȝt
& teld Mark bidene.
Þe leuedi & þe kniȝt,
Boþe Mark haþ sene;
He knewe hem wele bi siȝt,[2535]
Þe swerd lay hem bitvene;
A sonne bem ful briȝt
Schon opon þe quen
At a bore
On her face so schene[2540]
& Mark rewed þerfore.
¶ His gloue he put þerinne
Þe sonne to were oway,
Wreþe mark gan winne,
Þan seyd he, ‘wel ay! [2545]
[
wel: added superscript
with an insertion mark.]
ȝif þai weren in sinne,
Nouȝt so þai no lay.
Lo hou þai liue atvinne.
Þai no hede nouȝt of swiche play,
Ywis.’[2550]
Þe kniȝtes seyden ay
‘For trewe loue it is.’
¶ Þo waked Tristrem þe trewe [f.295va]
[Image]
& swete Ysonde þe schene,
Þe gloue oway þai drewe[2555]
& seyden hem bitvene;
For Markes þai it knewe, [Line 2557 written at the
foot of the column, its
correct position marked by
a-b and crosses.]
Þai wist he had þer bene.
Þo was her ioie al newe,
Þat he hem hadde ysene[2560]
Wiþ siȝt;
Wiþ þat com kniȝtes kene
To feche þo to ful riȝt.
¶ To court were comen þo to
Þat in þe forest were,[2565]
Mark kist Ysonde þo
& Tristrem trewe fere.
Forȝeuen hem was her wo,
No were þai neuer so dere.
Tristrem þe bailif gan to[2570]
Swiftly for to stere
A stounde.
Of loue who wil lere,
Listen now þe grounde.
¶ So bifel bidene[2575]
Opon a somers day
Tristrem & þe quen
Stalked to her play.
Þe duerwe hem haþ sene,
To Mark gan he say[2580]
‘Sir king, wiþouten wene,
Þi wiif is now oway
& þi kniȝt;
Wende fast as þou may,
Oftake hem, ȝif þou miȝt.’[2585]
¶ Mark king after ran,
Þat þai boþe yse.
Tristrem seyd þan
‘Ysonde, schent er we.
For þouȝtes þat we can[2590]
Forhole no may it be.’
Nas neuer so sori man,
Tristrem, þan was he,
Þat hende:
‘For dout of deþ y fle,[2595]
In sorwe & wo y wende.
¶ Y fle for dout of deþ, [f.295vb]
[Image]
Y dar no leng abide,
In wo mi liif to lede
Bi þis forestes side.’[2600]
A ring Ysonde him bede
To tokening at þat tide.
He fleiȝe forþ in gret drede
In wode him for to hide
Bidene;[2605]
To seken him fast þai ride,
Þai founden bot þe quene.
¶ Tristrem is went oway,
As it nouȝt hadde ybene;
Forþi þe kniȝtes gan say[2610]
Þat wrong Markes had sen.
For her þan prayd þai
Þat Mark forȝaf þe quene.
Tristrem wiþ Ysonde lay
Þat niȝt, wiþouten wene,[2615]
& wok
& plaiden ay bitvene.
His leue of hir he tok.
¶ Tristrem is went oway
Wiþouten coming oȝain,[2620]
& sikeþ, for soþe to sain,
Wiþ sorwe & michel pain.
Tristrem fareþ ay
As man þat wald be slain,
Boþe niȝt & day[2625]
Fiȝtes for to frain,
Þat fre;
Spaine he haþ þurth sayn,
Geauntes he slouȝ þre.
¶ Out of Spaine he rade[2630]
Rohande sones to se,
Gamen & ioie þai made,
Welcom to hem was he;
As lord he þer abade,
As gode skil wald be.[2635]
Þai boden him landes brade
Þat he wan hem fre.
He þouȝt,
He seyd ‘þank haue ȝe.
ȝour londes kepe y nouȝt.’[2640]
¶ Into Bretein he ches, [f.296ra]
[Image]
Bicome þe doukes kniȝt;
He set his lond in pes
Þat arst was ful of fiȝt.
Al þat þe doukes wes[2645]
He wan oȝain wiþ riȝt.
He bede him, wiþouten les,
His douhter þat was briȝt
In land.
Þat maiden Ysonde hiȝt[2650]
Wiþ þe white hand.
¶ Tristremes loue was strong
On swete Ysonde þe quene;
Of Ysonde he made a song
Þat song Ysonde bidene.[2655]
Þe maiden wende al wrong
Of hir it hadde ybene.
Hir wening was so long,
To hir fader hye gan mene
For nede.[2660]
Ysonde wiþ hand schene
Tristrem to wiue þai bede.
¶ Tristrem a wil is inne,
Has founden in his þouȝt
‘Mark, mi nem, haþ sinne,[2665]
Wrong he haþ ous wrouȝt;
Icham in sorwe & pine,
Þerto hye haþ me brouȝt.
Hir loue, y say, is mine,
Þe boke seyt it is nouȝt[2670]
Wiþ riȝt.’
Þe maiden more he souȝt,
For sche Ysonde hiȝt.
¶ Þat in his hert he fand,
& trewely þouȝt he ay;[2675]
Þe forward fast he band
Wiþ Ysonde, þat may
Wiþ þe white hand,
He spoused þat day.
O niȝt, ich vnderstand,[2680]
To boure wenten þai
On bedde.
Tristrem ring fel oway
As men to chaumber him ledde.
¶ Tristrem biheld þat ring,
[f.296rb]
[Image]
[2685]
Þo was his hert ful wo
‘Oȝain me swiche a þing
Dede neuer Ysonde so;
Mark, her lord þe king,
Wiþ tresoun may hir to.[2690]
Mine hert may no man bring
For no þing hir fro,
Þat fre.
Ich haue tvinned ous to,
Þe wrong is al in me.’[2695]
¶ Tristrem to bedde ȝede
Wiþ hert ful of care.
He seyd ‘þe dern dede,
Do it y no dare.’
Þe maiden he forbede,[2700]
ȝif it hir wille ware.
Þe maide answerd in lede
‘Þerof haue þou no care.
Al stille
Y nil desiri na mare[2705]
Bot at þine owen wille.’
¶ Her fader on a day
ȝaf hem londes wide
Fer in þat cuntray
Markes were set biside.[2710]
Bitvene þe douke þai had ben ay
& a geaunt vnride;
No most þer no man play
Þat he no dede him abide
& fiȝt;[2715]
Lesen he schuld his pride,
Were he king or kniȝt.
¶ ‘Tristrem, y þe forbede
For þe loue of me,
No hunte þou for no nede[2720]
Biȝond þe arm of þe se.
Beliagog is vnrede,
A stern geaunt is he;
Of him þou owest to drede,
Þou slouȝ his breþer þre[2725]
In fiȝt:
Vrgan & Morgan vnfre
& Moraunt, þe noble kniȝt.
¶ ȝif þine houndes an hare wele hayre
[f.296va]
[Image]
& comen oȝain to þe fre,[2730]
Also be þou bonaire,
When his houndes comen to þe.’
Þe forest was wel faire
Wiþ mani a selly tre.
Tristrem þouȝt repaire,[2735]
Hou so it euer be,
To bide:
‘Þat cuntre wil y se,
What auentour so bitide.’
¶ Tristrem on huntinge
rade,[2740]
An hert chaci bigan;
Þer þe merkes were made
His houndes ouer þai ran;
Þe water was blalc & brade,
Tristrem com as a man;[2745]
Þer þe douke was fade,
Fast he folwed þan,
Riȝt þare;
He blewe priis as he can -
Þre mot oþer mare.[2750]
Beliagog com þat tide
& asked wat he is.
‘An hunting þer y ride,
Tristrem ich hat, ywis.’
‘O! þou slouȝ Moraunt wiþ pride.[2755]
Tristrem artow þis?
& seþþen Vrgan vnride -
Vnkinde were ous to kis
As kenne.
Mendi þou most þat mis,[2760]
Now þou mi lond art inne.’
¶ ‘Y slouȝ Vrgan, y þe telle.
So hope y þe to sla.
Þis forest wil y felle
& castel wil y ma;[2765]
Her is miri to duelle,
Forþi þis lond y ta.’
Þe geaunt herd þat spelle,
Forþi him was ful wa,
Vnwise.[2770]
So bitven hem tva
Þe cuntek gan arise.
¶ Dartes wel vnride [f.296vb]
[Image]
Beliagog set gan.
Tristremes liif þat tide[2775]
Ferly neiȝe he wan.
Bitvene þe hauberk & side
Þe dart þurthout ran.
Tristrem bleynt biside,
God he þonked þan[2780]
Almiȝt.
Tristrem as a man
Fast he gan to fiȝt.
¶ Beliagog þe bold, [
Beliagog: a inserted
superscript with insertion mark.]
As a fende he fauȝt;[2785]
Tristrem liif neiȝe he sold
As Tomas haþ ous tauȝt;
Tristrem smot, as God wold,
His fot of at a drauȝt;
Adoun he fel yfold,[2790]
Þat man of michel mauȝt,
& cride
‘Tristrem, be we sauȝt,
& haue min londes wide.
¶ Ouercomen hastow me[2795]
In bataile & in fiȝt.
Helden oȝaines þe
No wil y neuer wiþ riȝt.’
His tresour lete he se
Tristrem, þe noble kniȝt.[2800]
Tristrem knewe him fre;
Beliagog in hiȝt,
Nouȝt lain,
An halle to maken him briȝt
To Ysonde & Bringwain.[2805]
¶ Þe geaunt him gan lede
Til he fond an hald;
Þe water about ȝede,
It was his eldren hald.
Þe geaunt bad Tristrem belde[2810]
Wiþ masouns þat were bald.
Beliagog in þat nede
Fond him riche wald
To fine;
Ysonde haue þere he wald,[2815]
Luffsum vnder line. [Catchword: þe geaunt him tauȝt.]
¶ Þe geaunt him tauȝt þat tide [f.297ra]
[Image]
A ford þer it was ȝare,
Þere he miȝt wele ride
When his wille ware.[2820]
In þe hold he gan him hide,
Seyd he nouȝt he was þare;
Nold he nouȝt long abide,
Oȝain þo gan he fare,
Þat fre.[2825]
At þe castel forþermare
His werkmen wald he se.
¶ Oȝain went Tristrem þan,
Beliagog had masouns souȝt.
Tristrem þat michel can[2830]
A werk hem haþ ybrouȝt;
Nas þer neuer ȝete man
Þat wist what oþer wrouȝt;
Arere when þai bigan,
Swiche a werk nas nouȝt[2835]
At nede;
Þei al men hadde it þouȝt,
It nas to large no gnede.
¶ At his des in þe halle
Swete Ysonde was wrouȝt[2840]
Hodain & Pencru to calle;
Þe drink hou Brengwain brouȝt;
Mark yclad in palle
& Meriadok ful of þouȝt -
So liifliche weren þai alle,[2845]
Ymages semed it nouȝt,
To abide -
& Tristrem, hou he fauȝt
Wiþ Beliagog vnride.
So it bifel a cas[2850]
In seyn Matheus toun
Þat a fair fest was
Of lordes of renoun.
A baroun þat hiȝt Bonifas
Spoused a leuedi of Lyoun.[2855]
Þer was miche solas
Of alle maner soun
& gle
Of minestrals vp & doun
Bifor þe folk so fre.[2860]
¶ Þe riche douke Florentin [f.297rb]
[Image]
To þat fest gan fare
& his sone Ganhardin,
Wiþ hem rode Ysonde þare.
Her hors a polk stap in,[2865]
Þe water her wat aywhare;
It was a ferly gin,
So heye vnder hir gare
It fleiȝe.
Þe leuedi louȝ ful smare,[2870]
& Ganhardin it seiȝe.
¶ Ganhardin vnbliþe
His soster þo cald he
‘Abide now, dame, & liþe,
What is þer tidde to þe?[2875]
Do now telle me swiþe
Astow louest me
Whi louȝ þou þat siþe.
For what þing may it be?
Wiþouten oþ[2880]
Þi frendschip schal y fle
Til y wite þat soþ.’
¶ ‘Broþer, no wraþe þe nouȝt,
Þe soþe y wil þe say.
Mine hors þe water vp brouȝt[2885]
Of o polk in þe way.
So heiȝe it fleiȝe, me þouȝt,
Þat in mi sadel it lay.
Þer neuer man no souȝt
So neiȝe, for soþe to say,[2890]
In lede.
Broþer, wite þou ay
Þat y louȝ for þat dede.’
¶ Quaþ Ganhardin ‘y finde
Þat schamely schent ar we;[2895]
To wiue on our kinde
Heþeliche holdeþ he.
Þer he gan treuþe binde,
Fain y wald it se;
For alle þe gold of Ynde[2900]
Ybroken no schal it be
To bete.
His frendeschip wil y fle;
Our on schal tine swete.’
¶ Wroþ is Ganhardin [f.297va]
[Image]
[2905]
& þat Tristrem yses;
What þouȝt he is in
Fast he askeþ, ywis.
‘Þou hast bi Ysonde lin,
While þi wille is.[2910]
Whi nas hye neuer þine? [Erasure before þine.]
Tristrem, tel me þis
In lede.
What haþ hye don amis?
What wites þou hir of dede?’[2915]
¶ ‘ȝif it hir wille ware,
Forhole it miȝt haue be;
Sche haþ ytold it ȝou ȝare,
Quite sche is of me.
Of hir kepe y namare,[2920]
A ȝift y ȝeue þe.
To a leuedi wil y fare
Is fairer þan swiche þre
To frain.’
Ganhardin longeþ to se[2925]
Þat leuedi, nauȝt to lain.
¶ Ganhardin þe fest fles,
He bicom Tristremes frende;
He seyd his liif he les,
Bot he wiþ Tristrem wende;[2930]
Quaþ Tristrem ‘ȝif it so bes
In Jnglond þat we lende,
No say nouȝt what þou ses,
Bot hold, astow art hende
And hele.[2935]
Lay it al vnder hende,
To steuen ȝif þai it stele.’
¶ Ganhardin his treuþe pliȝt,
To ben his broþer he bede,
To ben a trewe kniȝt[2940]
In al Tristremes nede.
Boþe busked þat niȝt
To Beliagog in lede.
Ganhardin seiȝe þat siȝt
& sore him gan adrede[2945]
‘To brink
To sle þou wilt me lede,
To Beliagog, me þink.’
¶ ‘Ganhardin, wrong haue þou alle.
[f.297vb]
[Image]
Wel whi seistow so?[2950]
Maugre on me falle
ȝif y þe wold slo.
Þe geaunt is my þralle,
His liif þei y wil to.’
Tristrem þo gan him calle;[2955]
On a stilt he com þo
Ful swiþe
‘Lord, þi wille to do
Þarto ar we bliþe.’
¶ ‘Beliagog, go þare[2960]
& loke it boun be;
Ganhardin & y wil fare
Þe leuedi for to se.’
Swiche castel fond he þare
Was maked of ston & tre.[2965]
Ganhardin wist nou are
Þer duelled Tristrem & he,
To liþe,
Ysonde for to se
In halle briȝt & bliþe.[2970]
¶ To Ysonde briȝt so day
To halle gun þai go;
Ysonde þo seiȝe þai
& Bringwain boþe to,
Tristrem, for soþe to say,[2975]
& Beliagog al blo.
As Ganhardin stert oway
His heued he brac þo [
brac: a is superscript.]
As he fleiȝe.
Ganhardin was ful wo,[2980]
Þat he com Ysonde so neiȝe.
¶ Ganhardin schamed sore,
His heued ran on blod.
Ysonde he seiȝe þore
& Brengwain fair & gode.[2985]
Brengwain þe coupe bore;
Him rewe þat frely fode,
He swore bi Godes ore.
In her hond fast it stode
Al stille.[2990]
‘Tristrem, we ar wode
To speken oȝain þi wille.
¶ Nis it bot hert-breke, [f.298ra]
[Image]
Þat swiþe wele finde we,
& foly ous to speke[2995]
Ani worde oȝaines þe.
Mi wille ȝif y miȝt gete,
Þat leuedi wold y se;
Mine hert hye haþ ysteke,
Brengwain briȝt & fre,[3000]
Þat frende;
Bliþe no may ich be
Til y se þat hende.’
¶ Tristrem & Ganhardin,
Treuþe pliȝten þay,[3005]
In wining & in tin
Trewe to ben ay,
In joie & in pin,
In al þing, to say,
Til he wiþ Brengwain haue lin,[3010]
ȝif þat Tristrem may,
In lede.
To Jnglond þai toke þe way,
Þo kniȝtes stiþe on stede.
¶ Sir Canados was þan[3015]
Constable, þe quen ful neiȝe;
For Tristrem Ysonde wan,
So weneþ he be ful sleiȝe
To make hir his leman
Wiþ broche & riche beiȝe.[3020]
For nouȝt þat he do can
Hir hert was euer heiȝe
To hold;
Þat man hye neuer seiȝe
Þat bifor Tristrem wold.[3025]
¶ Tristrem made a song
Þat song Ysonde þe sleiȝe
& harped euer among;
Sir Canados was neiȝe;
He seyd ‘dame, þou hast wrong,[3030]
For soþe, who it seiȝe.
As oule & stormes strong,
So criestow on heye
In herd.
Þou louest Tristrem dreiȝe,[3035]
To wrong þou art ylerd.
¶ Tristrem, for þi sake [f.298rb]
[Image]
For soþe wiued haþ he.
Þis wil þe torn to wrake:
Of Breteyne douke schal he be.[3040]
Oþer semblaunt þou make,
Þiseluen ȝif þou hir se;
Þi loue hir dede him take,
For hye hiȝt as do ȝe
In land.[3045]
Ysonde men calleþ þat fre
Wiþ þe white hand.’
¶ ‘Sir Canados, þe waite,
Euer þou art mi fo.
Febli þou canst hayte,[3050]
Þere man schuld menske do.
Who wil lesinges layt,
Þarf him no ferþer go.
Falsly canestow fayt
Þat euer worþ þe wo.[3055]
Forþi
Malisoun haue þou also
Of God & our leuedy.
¶ A ȝift ich ȝiue þe:
Þi þrift mot þou tine.[3060]
Þat þou asked me,
No schal it neuer be þine.
Yhated also þou be
Of alle þat drink wine.
Hennes ȝern þou fle[3065]
Out of siȝt mine
In lede.
Y pray to seyn Katerine
Þat iuel mot þou spede.’
¶ Þe quen was wratþed
sore,[3070]
Wroþ to chaumber sche ȝede
‘Who may trowe man more
Þan he haþ don þis dede?’
A palfray asked sche þere
Þat wele was loued in lede;[3075]
Diȝt sche was ful ȝare,
Hir pauilouns wiþ hir þai lede
Ful fine.
Bifore was stef on stede
Tristrem & Ganhardine.[3080]
¶ Ful ner þe gat þai abade [f.298va]
[Image]
Vnder a figer tre;
Þai seiȝe where Ysonde rade
& Bringwain, boþe seiȝe he
Wiþ tvo houndes mirie made,[3085]
Fairer miȝt non be.
Her blis was ful brade,
A tale told Ysonde fre,
Þai duelle.
Tristrem þat herd he[3090]
& seyd þus in his spelle:
¶ ‘Ganhardin, ride þou ay,
Mi ring of finger þou drawe,
Þou wende forþ in þi way
& gret hem al on rawe;[3095]
Her houndes praise þou ay,
Þi finger forþ þou schawe.
Þe quen, for soþe to say,
Þe ring wil sone knawe,
Þat fre.[3100]
Aski sche wil in plawe
& say þou comest fro me.’
¶ Þo rode Ganhardin kene
& ouertakeþ hem now;
First he greteþ þe quen[3105]
& after Bringwain, y trowe.
Þe kniȝt him self bidene
Stroked þe hounde Pencru;
Þe quen þe ring haþ sene
& knewe it wele ynouȝ,[3110]
Þat fre.
Hye seyd ‘say me, hou
Com þis ring to þe?’
¶ ‘He þat auȝt þis ring
To token sent it to þe.’[3115]
Þo seyd þat swete þing
‘Tristrem, þat is he.’
‘Dame, wiþouten lesing,
He sent it ȝou bi me.’
Sche sayd ‘bi heuen-king,[3120]
In longing haue we be,
Nauȝt lain;
Al niȝt duelle we‘
Seyd Ysonde to Bringwain.
¶ Þai wende þe quen wald dye,
[f.298vb]
[Image]
[3125]
So sike sche was bi siȝt.
Þai sett pauilouns an heye
& duelled, clerk & kniȝt.
Ysonde biheld þat lye
Vnder leues liȝt;[3130]
Tristrem hye þer seyȝe,
So dede Brengwain þat niȝt
In feld.
Ganhardine treuþe pliȝt,
Brengwain to wiue weld.[3135]
¶ Tvo niȝt þer þai lye
In þat fair forest;
Canados hadde a spie,
Her pauilouns he tokest;
Þer come to Canados crie[3140]
Þe cuntre est & west.
Gouernayl was forþi
Þerout, as it was best,
To abide.
He seyd Tristrem prest[3145]
‘Now it were time to ride.’
¶ Gouernayl, his man was he,
& Ganhardine his kniȝt.
Armed kniȝtes þai se
To felle hem doun in fiȝt.[3150]
Gouernaile gan to fle,
He ran oway ful riȝt;
Þo folwed bond & fre
& lete þe loge vnliȝt
Þat tide.[3155]
Oway rode Tristrem þat niȝt
& Ganhardine biside.
¶ Sir Canados þe heiȝe,
He ladde þe quen oway;
Tristrem of loue so sleiȝe[3160]
No abade him nouȝt þat day.
Brengwain briȝt so beiȝe,
Wo was hir þo ay;
On Canados sche gan crie
& made gret deray[3165]
& sede
‘Þis lond nis worþ a nay,
When þou darst do swiche a dede.’
¶ Ganhardine gan fare [f.299ra]
[Image]
In to Bretaine oway[3170]
& Tristrem duelled þare
To wite what men wald say;
Coppe & claper he bare
Til þe fiftenday
As he a mesel ware;[3175]
Vnder walles he lay,
To liþe;
So wo was Ysonde, þat may,
Þat alle sche wald towriþe.
¶ Tristrem jn sorwe lay,[3180]
Forþi wald Ysonde awede,
& Brengwain þretned ay
To take hem in her dede.
Brengwain went oway,
To Marke þe king sche ȝede[3185]
& redily gan to say
Hou þai faren in lede
‘Nouȝt lain,
Swiche kniȝt hastow to fede,
Þi schame he wald ful fain.[3190]
¶ Sir king, take hede þerto:
Sir Canados wil haue þi quen.
Bot þou depart hem to,
A schame þer worþ ysene.
Hye dredeþ of him so,[3195]
Þat wonder is to wene;
His wille for to do
Hye werneþ him bitvene
Ful sone.
ȝete þai ben al clene;[3200]
Haue þai no dede ydone.’
¶ Marke in al þing
Brengwain þanked he.
After him he sent an heiȝeing,
Fram court he dede him be.[3205]
‘Þou deseruest for to hing,
Miseluen wele ich it se.’
So couþe Brengwain bring
Canados for to fle,
Þat heiȝe.[3210]
Glad was Ysonde þe fre
Þat Bringwain couþe so liȝe.
¶ Þan to hir seyd þe quen [f.299rb]
[Image]
‘Leue Brengwain þe briȝt,
Þat art fair to sene.[3215]
Þou wost our wille bi siȝt.
Whare haþ Tristrem bene?
Nis he no douhti kniȝt?
Þai leiȝen al bidene
Þat sain he dar nouȝt fiȝt[3220]
Wiþ his fo.’
Brengwain biheld þat riȝt,
Tristrem to bour lete go.
¶ Tristrem in bour is bliþe,
Wiþ Ysonde playd he þare;[3225]
Brengwain badde he liþe
‘Who þer armes bare,
Ganhardin & þou þat siþe
Wiȝtly oway gun fare.’
Quaþ Tristrem ‘crieþ swiþe[3230]
A turnament ful ȝare
Wiþ miȝt;
Noiþer of ous nil spare
Erl, baroun no kniȝt.’
A turnament þai lete crie,[3235]
Þe parti Canados tok he,
& Meriadok sikerly
In his help gan he be.
Tristrem ful hastilye
Ofsent Ganhardin þe fre;[3240]
Ganhardin com titly
Þat turnament to se
Wiþ siȝt.
Fro þe turnament nold þai fle
Til her fon were feld doun riȝt.[3245]
¶ Þai com into þe feld
& founde þer kniȝtes kene,
Her old dedes þai ȝeld
Wiþ batayle al bidene.
Tristrem gan biheld[3250]
To Meriadok bitvene;
For þe tales he teld
On him he wrake his tene
Þat tide;
He ȝaf him a wounde kene[3255]
Þurthout boþe side.
¶ Bitvene Canados & Ganhardin [f.299va]
[Image]
Þe fiȝt was ferly strong;
Tristrem þouȝt it pin
Þat it last so long;[3260]
His stiropo he made him tine,
To grounde he him wrong.
Sir Canados þer gan lyn,
Þe blod þurth brini þrong
Wiþ care.[3265]
On him he wrake his wrong
Þat he no ros na mare.
¶ Her fon fast þai feld,
& mani of hem þai slouȝ;
Þe cuntre wiþ hem meld,[3270]
Þai wrouȝt hem wo ynouȝ.
Tristrem haþ hem teld
Þat him to schame drouȝ.
Þai token þe heiȝe held
& passed wele anouȝ[3275]
& bade.
Vnder wode bouȝ
After her fomen þai rade.
¶ Þer Tristrem turned oȝain
& Ganhardin stiþe &
stille.[3280]
Mani þai han yslain
& mani ouercomen wiþ wille.
Þe folk fleiȝe vnfain
& socour criden schille;
In lede nouȝt to layn,[3285]
Þai hadde woundes ille
At þe nende.
Þe wraiers þat weren in halle,
Schamly were þai schende.
Þan þat turnament was don,[3290]
Mani on slain þer lay.
Ganhardin went sone
Into Bretaine oway.
Brengwain haþ her bone:
Ful wele wreken er þay.[3295]
A kniȝt þat werd no schon
Hete Tristrem, soþe to say;
Ful wide
Tristrem souȝt he ay,
& he fond him þat tide.[3300]
¶ He fel to Tristremes fet [f.299vb]
[Image]
& merci crid he
‘Mi leman fair & swete
A kniȝt haþ reued me,
Of loue þat can wele let,[3305]
So Crist hir sende þe.
Mi bale þou fond to bet
For loue of Ysonde fre.
Nouȝt lain,
Seuen breþern haþ he[3310]
Þat fiȝteþ me ogain.
¶ Þis ich day þai fare
& passeþ fast biside.
Y gete hir neuer mare,
ȝif y tine hir þis tide.[3315]
Fiftene kniȝtes þai are
& we bot to, to abide.’
‘Daþet who hem spare.’
Seyd Tristrem þat tide.
‘Þis niȝt[3320]
Þai han ytint her pride
Þurth grace of God almiȝt.’
¶ Þai gun hem boþe armi
In iren & stiel þat tide;
Þai metten hem in a sty[3325]
Bi o forestes side.
Þer wex akene crie,
Togider þo þai gun ride.
Þe ȝong Tristrem forþi
Sone was feld his pride[3330]
Riȝt þore.
He hadde woundes wide,
Þat he no ros no more.
¶ Þus þe ȝong kniȝt
For soþe yslawe was þare.[3335]
Tristrem, þat trewe hiȝt,
Awrake him al wiþ care.
Þer he slouȝ in fiȝt
Fiftene kniȝtes & mare;
Wel louwe he dede hem liȝt[3340]
Wiþ diolful dintes sare,
Vnsounde;
Ac an aruwe oway he bare
In his eld wounde.